Arab Strap – The Last Romance (Chemikal Undergound cd, 2005)

1) Stink; 2) (If There’s) No Hope For Us; 3) Chat In Amsterdam, Winter 2003; 4) Don’t Ask Me To Dance; 5) Con­fessions Of A Big Brother; 6) Come Round And Love Me; 7) Speed-Date; 8) Dream Sequence; 9) Fine Tuning; 10) There Is No Ending

Arab Strap skulle utgi et sjette og siste studioalbum før Moffat og Middleton fant det for godt å oppløse gruppa. De to understreket at så ikke skjedde på grunn av samarbeids-problemer eller andre spesielle forhold, men var en vurdering av at de hadde tatt konseptet så langt som mulig.

Ved lytting til Arab Straps svanesang fikk man sympati for deres beslutning om at nok var nok. The Last Romance opplevdes som enden på en reise, der gruppa over seks album og ti år hadde utviklet seg fra innadvendt, mørk folkrock og postrock, til gradvis å nærme seg lyset – særlig musikalsk. Prosjektet fikk sin kunstneriske kulminasjon på mester-verket Monday At The Hug & Pint, for å så ende opp med en «endelig» konvertering til rock-som-rock på svanesangen The Last Romance.

The Last Romance var basert på et tradisjonelt oppsett, med bass, trommer, gitarer og tangenter. Den tidligere så elskede trommemaskinen var historie. Lydbildet ble pyntet med strykere, blåsere og tangenter, som bygget kledelige teksturer.

Albumet var dominert av  låter i upbeat tempo, med en og annen avstikker til det akustiske folk-rock og ballade-terrenget gruppa hadde dyrket på tidligere album. I tråd med det musikalske uttrykket fortsatte også Moffat å synge skikkelig ut i større grad, til erstatning for den innadvendte mumlingen han bedrev på de første platene. Denne endringen inntraff på Monday At The Hug & Pint og ble forsterket her. Det passet sangene godt, og det var godt å høre Moffats originale tilnærming til vokal og tekst i full flyt.

De melodiske evnene gruppa hadde utviklet i løpet av karrieren, slo ut i full blomst på forgjengeren Monday At The Hug & Pint. Selv om The Last Romance ikke var like full av høydepunkter, var det nok av sterke komposisjoner her til at det ble en fornøyelse å lytte. Det skyldes også at Arab Strap forstod verdien av begrensingens kunst. Albumet inneholdt kun ti spor, noe som sammen med det uvante rockpreget og de raske låtene ga plata et kontant og «fast» uttrykk.

Så var ikke The Last Romance et rett ut lykkelig album. Tekstmessig var det fortsatt  utforsking av livets mørke sider som dominerte, selv om enkelte spor viste en større grad av optimisme. Aller mest så på sangen som avsluttet albumet, den nydelige og oppstemte There Is No Ending. Her fant gruppa nøkkelen til det livsbejaende og friske, og det var en sann svir å forlate Arab Strap med en slik lykkepille av en sang.

Det var også andre høydepunkter, som singelen Dream Sequence, hvor Arab Strap nærmet seg  pianopop. En fengende og hektende sang, med intens vokal over en smått bitter tekst. Åpningssporet Stink var også en perle, med en ekkel tekst om «monday morning stink», i et arrangement med energi og liv; mørkt og lyst samtidig.

Rating : 7,5/10