Joni Mitchell – Blue (Reprise LP, 1971)
1) All I Want; 2) My Old Man; 3) Little Green; 4) Carey; 5) Blue; 6) California; 7) This Flight Tonight; 8) River, 9) A Case of You, 10) The Last Time I Saw Richard
«That´s how I felt. Like my guts were on the oustide. I wrote Blue in that condition.»
Blue, Joni Mitchells fjerde studioalbum, har blitt stående som et av hennes definitive album. En soleklar klassiker, som ikke bare er en av Mitchells sterkeste plater, men også en av de beste platene som kom ut på syttitallet. Blue var et perfekt album, full av sterke tekster, klassiske melodier og en ramme av levd liv. Lytteren var aldri tvil i om at det var Jonis eget liv som ble brettet ut over 35 intense minutter.
Joni Mitchell hadde et intenst ønske om et vanlig liv, og så etter hvert kjendistilværelsen som en plage. Samtidig var hun nærmest grenseløst privat og personlig i tekst og musikk. Den dype intimiteten hun serverte lytterne, gjorde interessen for henne som person enda større. Denne dualiteten levde hun i gjennom mesteparten av syttitallet, før hun på åttitallet delvis skiftet fokus i tekstene sine.
Etter intense år hadde Mitchell behov for en pause. Hun bestemte seg for å ta et år fri. Hun reiste til Europa. Her oppholdt hun seg lenge i et hippie-kollektiv på Kreta, hun var i Paris og i Spania. I løpet av dette året ble det slutt på hennes intense forhold til Graham Nash, og hun innledet et mye omtalt forhold til James Taylor. Samtidig som hun nøt livet på reise, hadde hun også hjemlengsel. Hun savnet California, og var nok også svært ambivalent til sitt eget kjærlighetsliv, og særlig forholdet til Graham Nash, som hun åpenbart hadde hatt sterke følelser for. I hele denne følelsesmessige stormen lå også tankene på barnet hun hadde adoptert bort rett etter fødselen, den gangen hun var kun atten år og ute av stand til å forsørge andre enn seg selv.
Alt dette ble destillert i ti sanger og spilt inn i Hollywood våren 1971. Blue ble utgitt i juni samme år, og ble en umiddelbar salgs- og kritikersuksess. Joni følte at sangenes innhold og sårbarhet trengte rom og luft. Det var hele veien stemmen som var i senter for begivenhetene, og arrangementene var sparsommelige. Hennes eget spill på gitar, dulcimer og piano dominerte, og hun hadde kun hjelp her og der av særdeles kvalifiserte krefter. James Taylor spilte gitar på All I Want, California og A Case Of You, Stephen Stills deltok på Carey, og Sneaky Pete Kleinow drysset pedal-stell stjernestøv over California og This Flight Tonight,. Russ Kunkel spilte trommer på A Case Of You, California og Carey.
Hver eneste sang på Blue var sin egen verden. Sjelden eller aldri har ti så sterke komposisjoner vært samlet på to vinyl-sider. Mitchells unike evne til å skrive kompliserte, men svært fengende sanger ble perfeksjonert på Blue, og så godt som samtlige ti spor har blitt en del av den populærmusikkens kanon.
A Case Of You er en av Jonis vakreste sanger, og er coveret av mange store artister. Ikke minst av Prince, som var stor fan av Joni Mitchell. Det er en aldeles fortryllende sang. Etter sigende handlet den om Graham Nash, hvor Joni forsøkte å få grep om hvorfor ting hadde gått galt mellom de to. Det var gripende, og takket være en uslitelig melodi varer den for alltid. Også My Old Man omhandlet Nash, denne må ha vært skrevet tidligere, for her snakker om vi om en uforbeholden kjærlighetserklæring, fremført på piano, med tekstlinjer alle elskende kan kjenne seg igjen i.
Flere sanger på Blue handlet om James Taylor. All I Want var en av dem, hvor hun beskrev hvordan usikkerheten i forholdet slet på henne. Med tittelsporet konfronterte hun Taylors heroinmisbruk, med tekstlinjer som «Ink On A Pin, Underneath The Skin». Sterke saker.
Det var ikke bare Nash-Mitchell-Taylor som ble omhandlet på Blue. Little Green handlet om hennes bortadopterte datter. En sår, gitardrevet, klassisk Mitchell sang. Og som på alle Blues spor hadde den uslitelige melodiske kvaliteter. På hele Blue klarte hun å koble det umiddelbare med det slitesterke. Det er en bragd det er få forunt å makte.
California handlet om hjemlengsel. Hun ville hjem til alle de kule folkene hun digget, været og levemåten i California. Sangen hadde et herlig riff og en deilig rytmikk, spilt på dulcimer – intet mindre. Etter på angret hun på at var litt slem med Frankrike i denne sangen, og skulle, som vi skal se senere, kompensere for det.
This Flight Tonight gjorde Nazareth en versjon av senere, og fikk en hit. Den er en av mange Joni-sanger som andre artister har gjort det skarpt med. River har blitt noe av juleklassiker, der Joni drømte om hvit jul og en elv å skøyte seg bort på. Kanskje hennes aller sterkeste melodi.
Carey må også nevnes. En herlig fengende låt, som brakte en dose humor inn i det mørke hele som var Blue. Sangen var oppkalt etter en kar hun hadde et kort forhold til under sitt opphold på Kreta. Carey var en «mean old daddy», og hun brukte forholdet til å diskutere sine ambivalente følelser om å ha det spennende hjemmefra og samtidig lengte hjem.
Rating : 10/10