Joni Mitchell – Miles of Aisles (Asylum 2LP, 1974)

1) You Turn Me On, I’m a Radio; 2) Big Yellow Taxi; 3) Rainy Night House; 4) Woodstock; 5) Cactus Tree; 6) Cold Blue Steel and Sweet Fire; 7) Woman of Heart and Mind; 8)A Case of You; 9) Blue; 10) The Circle Game; 11) People’s Parties; 12) All I Want; 13) Real Good for Free; 14) Both Sides Now; 15) Carey; 16) The Last Time I Saw Richard; 17) Jericho; 18) Love or Money

Jon Mitchell fløy høyt i 1974. Court And Spark ble en formidabel kommersiell og kunstnerisk suksess. Etter utgivelsen av denne klassikeren i januar 1974 og påfølgende rask klatring mot toppen av albumlistene, la Mitchell og L.A. Express ut på turne i februar 1974. De skulle spille mange konserter dette året. I November 1974 slapp Asylum den obligatoriske dokumentasjonen av turneen, i form av det doble livealbumet Miles Of Aisles.

Det aller meste av opptakene på Miles Of Aisles stammet fra tre konserter i Universal Amphitheatre, Los Angeles, 14. til 17. august 1974. Eneste unntak var Cactus Tree og Real Good For Free, som ble tatt opp i mars samme år, i henholdsvis Los Angeles Music Center og Berkeley Community Theater.

Setlister fra 1974-turneen viste at Joni Mitchell spilte så godt som alle sangene fra Court And Spark. Det ble imidlertid kun gjort plass til People´s Parties derfra på Miles Of Aisles. Dette ble sikkert gjort av hensyn til det store publikummet, som hadde gått til innkjøp av albumet samme år. For så vidt en sympatisk tanke, men det hadde vært fint å ha dokumentert at dette formidable bandet spilte sanger fra hennes største suksess, som også var det mest aktuelle materialet hennes i 1974.

Man lider likevel ingen nød ved lytting til Miles Of Aisles. Det ble plass til seksten av hennes mest kjente sanger, hentet fra de først fem albumene. Også to nye sanger ble inkludert. Både Jericho og Love Or Money holdt god standard, uten at de utmerket seg spesielt. Det skulle da også særdeles mye til i et så kresent selskap. Jericho skulle senere dukke opp på studioalbumet Don Juans Reckless Daughter, i 1977.

Joni hadde med seg hele L. A. Express på turneen. Det var første gang hun turnerte med band. Tidligere hadde publikum stort sett møtt Joni alene ved pianoet eller med gitaren. I 1974 bestod L. A. Express av Tom Scott (blåsere), Robben Ford (elektrisk gitar), Larry Nash (piano) samt den formidable rytmeseksjonen Max Bennett (bass) og John Guerin (trommer). Max Bennet var en veteran allerede i 1974. Han hadde spilt med mange av tidens store stjerner, og blant mye annet vært med på diverse innspillinger med The Wrecking Crew på sekstitallet. Han var også bassist på Frank Zappas klassiske Hot Rats. Robben Ford hadde nylig erstattet Larry Carlton. Ford skulle gå videre til en solokarriere i 1976, og har gitt ut en lang rekke plater.

Joni Mitchell spilte både gitar, piano og dulcimer, og sammen med L.A. Express ga hun sangene sine ny form og farge fra scenen i 1974. Det ble ikke fiklet mye med melodilinjene (slik for eksempel Dylan har hatt en lei tendens til å gjøre), men sangene fikk luft under vingene gjennom et smult, funky jazzdrag. Det kledde materialet utmerket. En sang som Woodstock ble tilført en gritty, funky rytmikk. Her la den seg nærmere C,S,N & Ys rockversjon enn Jonis egen innspilling på Ladies Of The Canyon.

Miles Of Aisles var en herlig oppsummering av første delen av Joni Mitchells karriere, og det var fint å få disse perlene i nye arrangementer. Strategisk utgitt i november, perfekt timet til julehandelen, ble Miles Of Aisles en stor suksess. Albumet gikk helt til 2. plass på listene i USA. I tillegg ble liveversjonen av Big Yellow Taxi utgitt på singel. Den nådde 24. plass på singellista i samme land.

Joni Mitchell skulle aldri igjen få like stor kommersiell suksess som hun hadde i 1974.

Rating: 8/10