Aluk Todolo – Archives, Vol. 1 (Temple Of Torturous LP, 2017)

1) IV XII MMX ; 2)  XXVI IX MMX ; 3) XVIII I MMVI, 4)  XV V MMVIII; 5)  XXVII XI MMIV; 6)  XVII I MMVI; 7) VII II MMVIII; 8) X IX MMVIII

Aluk Todolos’ utgivelser hadde alltid vært helhetlige stykker musikk, hvor de enkelte sporene bygde oppunder totalopplevelsen. Alle gruppas album stod seg best og ga størst utbytte ved konsentrert lytting gjennom hele platene. Selv om den knugende intensiteten kunne tvinge selv den svarteste sjel i kne, ga musikken best effekt om den fikk utfolde seg sakte, men sikkert; Aluk Todolo var mestere av tid og rom – og da måtte de få den nødvendige oppmerksomheten dèt fortjener.

Da Aluk Todolo ga ut et album med tidligere uutgitte spor, var det lett å lure på hvorvidt et «odds and sods» format var det rette for musikken deres. Gruppa anstrengte seg i hvert fall i forhold til å knytte musikken på Archives Vol 1 sammen til et hele, slik at det ble noe mer enn smått interessante enkeltspor fra gruppas private arkiv over uutgitt materiale. Så var det likevel noen problematiske sider ved plata, selv om dramaturgien var ivaretatt.

Archives Vol 1 bestod av åtte spor i ikke-kronologisk rekkefølge. I utvalget av demoer, øvingsopptak og annet, fantes både skisser av senere utgitt materiale (eksempelvis den innledende IV XII MMX), spor av nesten-støy, akustiske vandringer og annet. Gruppa må ha gjort seg flid med rekkefølgen, for det ble bygges opp en underholdende reise over de drøye førti minuttene det varte, og da særlig på side 1.

Archives Vol 1 åpnet med ni minutter «typisk» Aluk Todolo, hvor musikken ble låst  fast i en Neu!-groove, og gitarene gjorde det gitarene pleide (med andre ord grave dypt i skurr og ståk) da gruppa steg opp av fra de dype daler. Deretter ble lytteren sendt  over i halvannet minutts intens, lo-fi rock-som-støy; så langt ute hadde man aldri hørt gruppa før. Deretter kom det fem minutters psykedelisk, innrøkt folkrock ala International Harvester, og med ett befant lytteren seg i et kollektiv på den svenske landsbygda, cirka 1969. Disse ideene ble videreført i det fjerde sporet, men da fikk ikke hippiene være i fred for en overstyrt, stiv gitar som pisket i øret.

Side to åpnet med to svært lo-fi spor. Her stod lydkvaliteten i veien for opplevelsen; det var faktisk vanskelig å helt få med seg hva som foregikk. Side to ble  delvis reddet av sistesporet, med sin langstrakte, insisterende støyrock.

Archives Vol 1 var en interessant titt inn i Aluk Todolos indre liv. Dessverre led deler av materialet under dårlig lydkvalitet, og dèt var et hinder for en gruppe med et slikt musikalsk ståsted; for full effekt av trioens kraft må musikken skylle over lytteren – klar, skarp og tung.

Archives Vol 1 var totalt sett mest for fansen.

Rating : 6/10