1349 – Massive Cauldron of Chaos (Season Of Mist cd, 2014)

1) Cauldron; 2) Slaves; 3) Exorcism; 4) Postmortem, 5) Mengele’s; 6) Golem; 7) Chained; 8) Godslayer

At omslagets dominerende farge hadde gått fra svart med innslag av blod og ild til hvitt, skulle på ingen måte tas til inntekt for at 1349 hadde forlatt «The Dark Side». På Massive Cauldron Of Chaos var gruppa fortsatt godt plassert i det tyngste nabolaget, både musikalsk og tekstlig. Sistnevnte bekrefte gjennom oppbyggelige titler som Salves, Postmortem, Mengele’s, Chained og Godslayer.

Intet nytt under solen der altså. Musikalsk var det imidlertid utvikling. Etter tre ramme album med intens black metal mellom 2003 og 2005, gjorde gruppa en mislykket venstresving med Revelations Of The Black Flame, før de trakk seg delvis tilbake til kjent terreng på femtealbumet Demonoir. Mange tenkte sikkert at det var naturlig for 1349 med rendyrking av black metal igjen på gruppas sjette album. Black metal var da også i høysetet på Massive Cauldron Of Chaos, men det var også en dose thrash metal i miksen. Etter mange magre år hadde thrash metal gjort et lite kunstnerisk comeback, med band som Vektor, Power Trip og norske slemminger som Deathhammer og Nekromantheon. 1349 gikk likevel lenger tilbake tid for å hente inspirasjon. Det var band som Possessed, Metal Church og Sodom som lå i miksen deres.

Besetningen i 1349 var den samme som på foregående album. Firkløveret Ravn, Archaon, Seidemann og Frost holdt stand, og denne gangen var det kun de fire som bidro. Ingen gjestemusikere og ingen bruk av synther og keyboards. Slik sett var det tilbake til røttene med sang, gitar, bass og trommer. Også denne gangen fikk de hjelp av eksterne krefter til å produsere. 1349 produserte plata sammen med amerikaneren Jarrett Prichard. Prichard var selv musiker, og «kjent» fra grupper som Pulchra Morte og Wolvhammer, i tillegg til diverse produksjonsoppdrag for undergrunnsband i forskjellige metalsjangere.

Med Massive Cauldron Of Chaos endret 1349 seg radikalt for tredje gang på rad. De to forgjengerne hadde slitt med å finne gode løsninger, og endte opp som tidvis frustrerende lytteropplevelser. Massive Cauldron of Chaos var et mer rendyrket album musikalsk sett. Gjennom åtte sanger holdt de seg til et kok av intens black metal krydret med thrash-riffing. Produksjonen var rett i trynet, der gitarene hakket og riffet i fronten av lydbildet, mens Frost og Seidemann sørget for å et intenst tempo i låtene.

Steget inn i mer tradisjonell metal stilte større krav til riff og for så vidt melodilinjer enn den klassiske black metalen, med slamrende rytmikk, vrengte, spisse gitarer og generelt kaos. Massive Cauldron Of Chaos manglet litt særpreg og sterke låter. De fleste sporene skled fordi, uten å feste seg nevneverdig. Det var langt mellom de  spennende og øreåpnende elementene. Det ble aldri direkte svakt, men opplevdes heller ikke som nødvendig lytting. 1349 havnet mellom to stoler. De hadde selv laget bedre black metal tidligere, og lista over artister som laget bedre thrashmetal var lang. Det var synd, for enkeltelementene på plata var det beste utgangspunktet. Både produksjon og intensitet var på plass, det samme var Ravns vokal, som red over musikken som en ond ånd. Men selv etter gjentatt lytting og all god vilje var det ikke mulig å huske særlig av hva som hadde foregått.

Rating: 6/10