AC/DC – The Razors Edge (Atco LP, 1990)

1) Thunderstruck; 2) Fire Your Guns; 3) Moneytalks; 4) The Razor’s Edge; 5) Mistress For Christmas; 6) Rock Your Heart Out; 7) Are You Ready; 8) Got You By The Balls; 9) Shot Of Love; 10) Let’s Make It; 11) Goodbye & Good Riddance To Bad Luck; 12) If You Dare

Suksessen med Blow Up Your Video ga ny energi til AC/DC, som siktet enda høyere med sitt neste album. The Razors Edge ble en kjempesuksess for gruppa, som definitivt var tilbake på toppen som verdens største hardrock band. Per 2019 har plata solgt i mer enn tolv millioner eksemplarer.

The Razors Edge ble spilt inn i Irland, og produsert av Bruce Fairbairn, etter at storebror George Young hadde trukket seg på grunn av personlige forhold. Fairbairn skulle vise seg å være et lykkelig valg, mot alle odds. I utgangspunktet skulle man tro at den superkommersielle produsenten passet dårlig til de primitive, jordnære musikalske prioriteringene AC/DC la til grunn. Fairbairn hadde jo hatt suksess med glattslikkede tullinger som Bon Jovi, Loverboy og Poison.

Bekymringene viste seg å være bortkastet, for AC/DC låt selvsagt som seg selv også på The Razors Edge. Faktisk greide Fairbairn å tilføre uttrykket et snev av stjernestøv og popsensibilitet, uten å rokke ved fundamentet. Det samme hadde Vanda & Young klart å gjøre på forgjengeren Blow Up Your Video, noe som gjorde det befriende friskt å lytte til AC/DC igjen.

Fairbairn tilførte musikken et snev av variasjon, noe som ikke akkurat var hverdagskost hos AC/DC. The Razors Edge hadde mengder med patentert ballerock, men hadde også låter med popsensibilitet, og befriende variasjon i tempo og intensitet plata gjennom. Det gjorde at de enkelte låtene kom til sin rett, og at det var lett å holde konsentrasjonen. Så var også The Razors Edge plaget av ujevnt låtmateriale, der noen spor passerte uten å gjøre større inntrykk. Det gjorde i grunn ikke all verden, for det var tilstrekkelig med knallspor til at helheten ble god. Følelsen var noe av den samme som preget klassikeren Highway To Hell; energisk good time rock & roll spilt av den kuleste gjengen i gata, selv om The Razos Edge var langt fra av samme kvalitet.

The Razors Edge hadde tre hitsingler i seg, og disse var blant de beste og mest varige sporene på plata. Åpningssporet Thunderstuck ble en kjempehit og presset seg inn som fast innslag på konserter siden. Thunderstuck hadde et legendarisk riff, med Angus på «tapping», avsindig  energi og ble fremført av en gjeng som ikke ville annet enn å ha det gøy, og gjerne sprenge skaller samtidig. De to andre hitene, Are You Ready og Moneytalks, var ikke av samme klasse, men var likevel tett på topp hardrock. Disse tre bar plata sammen med tittelsporet, Fire Your Guns og Got You By The Balls. Særlig tittelsporet var sterkt. Her spadde gruppa frem den apokalyptiske stemningen som skapte klassikere som Hell’s Bells og For Those About To Rock. Slik ble The Razors Edge et tungt og dystert fundament i et album som hadde flest goodtime sanger.

Resten av låtene var på det jevne. Det ble aldri rett ut svakt. Fairbairn klarte å holde gruppa unna den mest takfaste bluesboogien, som Brian Johnson ikke hadde stemme til å bære lenger. For det var  ikke tvil om at Johnson etter hvert hadde begynt å slite med stemmen, der han gravde dypere og dypere i vommen for å skape nok kraft. Fairbairns produksjon hjalp godt, og det samme gjorde variasjonen i låtmaterialet.

Johnson var ikke særlig engasjert i låtskrivingen på The Razors Edge. Det ble overlatt til Malcolm og Angus Young. Det betød at brødrene også tok seg av tekstene, uten at det betød så mye fra eller til. Johnson var kanskje noe mer velformulert enn Malcolm og Angus, som holdt seg til det minimalistisk infantile. Det gikk stort sett i de mest primitive klisjeene som man kan tenke seg kunne passere, selv i hardrocken, men det fungerte nå på et vis. Og man lyttet vel aldri til AC/DC på grunn av de litterære kvalitetene?

Rating: 7/10