Joni Mitchell – Both Sides Now (Reprise cd, 2000)

1) You’re My Thrill; 2) At Last; 3) Comes Love; 4) You’ve Changed; 5) Answer Me, My Love; 6) A Case of You, 7) Don’t Go to Strangers, 8) Sometimes I’m Happy, 9) Don’t Worry ’bout Me; 10) Stormy Weather; 11) I Wish I Were in Love Again; 12) Both Sides, Now

Da Joni Mitchell opptrådte på A Day In The Garden-festivalen, i Woodstock sommeren 1998, avsluttet hun med en versjon av Comes Love. Comes Love var en del av Broadwaymusikalen Yokel Boy fra 1939. Den var skrevet av Sam Stept, Lew Brown og Charles Tobias, men det var først og fremst Billie Holiday og Ella Fitzgerald som musikkinteresserte knyttet til sangen. Begge spilte inn Comes Love på femtitallet.

Hun gjentok suksessen da hun var på turne med Bob Dylan og Van Morrison senere det samme året, og også kritikere merket seg hennes suverene turnering av denne sangen. Hennes stemme hadde endret seg radikalt siden storhetstiden på syttitallet, og den raspende vokalen, med smak sigaretter, levd liv og stor selvtilitt passet godt til standardmateriale.

Om dèt var åpenbaringen som satte Mitchell på tanken om å spille inn et helt album med standarder vites ikke. Hun har uttalt at både Both Sides Now og den doble cden med orkestrerte nyinnspillinger av hennes egen katalog to år senere, ble gjort for å oppfylle kontraktsforpliktelser overfor Reprise. Sannheten kan nok være dynket i begge disse forestillingene, men hvorfor Mitchell med det utsagnet viste et behov for å underminere kraften og kvaliteten i de to albumene er verre å forstå.

Da Mitchell bestemte seg for å spille inn et album med sanger fra den amerikanske sangboken, trådte hun inn i et nabolag hvor mang en artist hadde søkt tilflukt tidligere. Rod Stewart fikk enorm suksess med sine standardinnspillinger, og en lang rekke artister innen jazz og pop hadde forsøkt seg, ofte med blandet hell. Det skulle virkelig noe til for å tilføre disse dype, vakre sangene et eget liv. De var preget av sterke tolkninger fra noen av tidenes største vokalister, og å nå opp til disses høyder var uoppnåelig for de fleste, man skulle tross alt måles mot blant andre Nat King Cole, Ella Fitzgerald, Billie Holliday og Frank Sinatra.

Joni Mitchell gikk grundig til verks, og brukte tid på å plukke ut de rette sangene. Sammen med eks-mannen Larry Klein, som fortsatt var hennes viktigste musikalske samarbeidspartner, bestemte hun seg for å lage et konseptalbum. De gamle sangene ble satt sammen slik at hun kunne fortelle en kjærlighetshistorie, fra den første forelskelsen, til det dype felleskapet, de påfølgende problemene og tilslutt da kjærligheten gikk i stykker. Hun valgte seg ti sanger, og tok i tillegg med to av sine egne. Både A Case Of You og Both Sides Now passet utmerket inn i sangsyklusen, og det må ha vært tilfredsstillende for Mitchell å se at hennes egne låter ikke stod tilbake for sentrale sanger i amerikansk musikkhistorie.

Mesteparten av albumet ble spilt inn i London, i George Martins Air Studios. Mitchell produserte selv, sammen med Larry Klein. Hun hadde som vanlig med seg et kresent lag musikere, blant andre Mark Isham (trompet), Wayne Shorter (saksofon), Herbie Hancock (piano), Peter Esrline (trommer) og Chuck Berghofer (bass). Orkesteret bestod av medlemmer fra London Symfoniorkester, og ble ledet av Vince Mendosa. Besetningen på sangene varierte fra det store symfoniske ensemblet, til bigband og en mindre jazzkombo. Gjennomgående var det storstilte, smakfulle arrangementer – og hele tiden med Mitchells stemme perfekt balansert, i det store musikalske underet som omga henne, i form av musikere og sanger av ypperste merke.

Both Sides Now, merk at kommaet etter Sides var borte, begynte med en dramatisk, tungt orkestrert You’re My Thrill. I sangen fra 1933 fylte Mitchell skoene etter Holiday, Fitzgerald og Lena Horne på utmerket vis. Stemmen hennes var «endelig» forandret og stod perfekt til materialet. Det hun hadde mistet av rekkevidde ble kompensert av utsøkt sans for timing og frasering. Det levde livet er selvsagt en klisje, men lytt og forstå at denne stemmen har levd og erfart.

Etter åpningen fulgte den uimotståelige At Last, et voldsomt høydepunkt. Det var knapt spor av Etta James hamrende versjon fra 1960. Joni var tilbake i 1942, da Glenn Miller spilte inn denne første gang. Comes Love er nevnt tidligere og ble gjort i et funky jazzarrangement; «nothing can be done» da kjærligheten kom. Det var tematikk Mitchell hadde jobbet med i hele karrieren og som kom til uttrykk i mange av hennes beste sanger. Slik hadde hun gått full sirkel da hun var tilbake på det tidlige førtitallet, i tiden rundt sin egen fødsel.

Midtveis dukket A Case Of You opp. Sangen var et av Mitchells definitive øyeblikk, som inspirerte mange, blant andre Prince. Her ble den gjort i den beste versjonen noensinne. Hun sang med en verdighet og dybde som hun aldri hadde vært i nærheten av tidligere. Det var en brønndyp melankoli her, en sorg over det tapte og forgangne, samtidig som hun smilte til seg selv over kjærlighetens tiltrekningskraft og helende virkning.

Both Sides Now var nydelig sammensatt og lytteren fløt med i historien over vunnet og tapt kjærlighet, uten ett øyeblikk å miste troen på det som foregikk. Alle sangene ble gitt  kjærlig behandling, der det varierte mellom det dypsindig, tungt orkestrerte og lettere arrangementer for jazzorkester. Sometimes I’m Happy var et godt eksempel på sistnevnte. Versjonen av Stormy Weather var tung dramatikk, og Joni sang fantastisk. I det hele tatt etablerte Both Sides Now Mitchell en gang for alle som en av de store sangerne, ikke bare som en unik låtskriver som sang sine egne sanger.

Plata ble avsluttet med hennes egen Both Sides Now. Den ga Mitchell ut første gang i 1968. I 2000 besøkte hun den på nytt. I mellomtiden hadde kjærester kommet og gått, ekteskap sprukket og hun hadde funnet tilbake til sin bortadopterte datter.

Du kan høre det.

Rating: 8,5/10