Alcest – Souvenirs d’un autre monde (Prophecy Productions cd, 2007)

1) Printemps Émeraude; 2) Souvenirs d’un autre monde; 3) Les Iris; 4) Ciel Errant; 5) Sur l’autre rive je t’attendrai; 6) Tir nan Og

Den kreative kraften og tidvis det eneste medlem i Alcest var en viss Neige. For sin mor var Neige, som betyr snø på fransk, bedre kjent som Stéphane Paut. Niege hadde bakgrunn fra den franske blackmetal-scenen, en scene som stod for mye framifrå musikk fra slutten av nittitallet og fremover. Han ble først kjent blant innvidde som en del av den grimme gjengen Pesto Noire, et av Frankrikes mest legendariske blackmetal-band. Her spilte han trommer og rytmegitar. Han ga seg før Peste Noire ga ut offisielle album, men er å høre på demoopptak og samlinger med tidlig materiale. Neige var også en del av Morifera, som han forlot i 2004.

Parallelt med deltagelse i Peste Noire etablerte han Alcest.  Alcest spilte inn en demokassett i 2001, med et uttrykk godt forankret i black metal. Det ble 2005 før gruppa slapp en offisiell utgivelse, og i løpet av de fire årene skjedde det en betydelig utvikling av sound og tilnærming. EP’en Le Secret bestod av to spor, med en samlet spilletid på 27 minutter. Ikke langt unna et album i lengde altså. Le Secret var et tidlig eksempel på blackgaze, en form for post-metal, hvor shoegaze ble mikset med svartmetalens grimme vokal, rytmikk og mørke stemninger. Influenser fra band som My Bloody Valentine, Slowdive, Jesu og Burzum ble mikset til et forbløffende og nyskapende hele. Le Secret påvirket en rekke band, og sjangeren utviklet seg raskt. Et stort metalband som Deafheaven må ha hørt på tidlig Alcest.

Da Alcest slapp sitt første album i 2007, med tittelen Souvenirs d’un autre monde, var det til store forventinger og med jevnt over gode kritikker. Souvenirs videreutviklet lydbildet fra Le Secret, og gruppa hadde tatt steg siden EP-debuten. Metalliske løsninger fikk mindre plass, til fordel for klassisk shoegaze og folk-inspirasjon. Likevel var fortsatt øset tungt tilstede. Her ble gitarer i tunge kresendo blandet med nylonstrenger, lydopptak av barn i lek og slepende tempi. Sangene var kortere enn på EP-debuten. Alle seks spor hadde en varighet på mellom seks og syv minutter. Alt pakket inn i en klokkeklar produksjon, som ga plass til alle mulige nyanser, uten at det gikk utover tyngden i uttrykket.

Neige sang mesteparten av materialet selv, med tidvis hjelp av Audrey Sylvain. Hennes feminine røst passet perfekt til den drømmeaktige, myke og samtidig harde musikken, og tilførte en dose ekstra mystikk til begivenhetene. Neige hadde forlatt alt som minnet om metalgrowling og blackmetalens iskalde skrik, til fordel for en lys og «forsiktig» vokal. Det ga musikken flotte kontraster, der det myke stanget mot det kaotisk tunge, mens musikken tok lytteren inn i minnenes verden.

Souvenirs d’un autre monde betød noe sånt som «minner fra en annen verden» på norsk. Det var en tittel som passet utmerket til musikken, hvor det hele opplevdes som førti minutter med drømmende, tilbakeskuende og melankolske stemninger. Neige ga uttrykk for at han var svært opptatt av sine barndomsminner og at han så på Alcests musikk som en måte både han og lytterne kunne reise tilbake til barndommen og til den eventyrverden man tidvis befant seg i som barn. Flyktige saker muligens, men Alcest var  en perfekt musikalsk ramme for å etablere omgivelser for drømmerier og melankolske tilbakeblikk, til  både barndom og fiktive verdener. Denne rammen bygde også det vakre omslaget opp under.

Souvenirs d’un autre monde var et helhetlig verk, som man fikk best utbytte av ved å lytte til i sin helhet. De fem første sporene fulgte tilnærmet samme oppskrift, med tungt og tåkete gitarstuk, iblandet akustiske gitarer og skjønnsang. På platas siste spor ble øs og shoegaze lagt til side, for noe som mest av alt minnet om folkrock. Her sang Audrey Sylvain på fortryllende vis den vare Tir Nan Og, som ble et perfekt sluttpunkt på et godt album. Alcest skulle foredle sitt modus operandi på de neste to albumene, som var enda sterkere enn debuten, men allerede her leverte gruppa et album det var verdt å få med seg.

Rating: 7,5/10