Agitation Free – Live ’74 -At the Cliffs Of River Rhine (Garden Of Delight cd, 1998)

1) Through the Moods; 2) First Communication; 3) Dialogue & Random; 4) Laila; 5) In the Silence of the Morning Sunrise 4:41

Har dypdykk i Malesch, 2nd og Last gjort deg klar for mer Agitation Free, er Live ’74 – At the Cliffs Of River Rhine et utmerket sted å lytte videre. Konsertopptaket stammet fra en radiooverført konsert på radiostasjonen WDR i Køln, 2 februar 1974. Gruppas andre album, 2nd, ble utgitt noen måneder tidligere, og materialet de fremførte denne dagen var hentet derfra, med ett unntak.

I februar 1974 bestod Agitation Free av gitaristene Lutz Ulbrich og og Gustav Lutjens, trommeslager Burghard Rausch, bassist Michale Gunter og Michael Hoenig på synth og keyboards.  For spesielt interesserte var det interessant å sammenligne tospannet Ulbrich/Lutjens med Ulbrich/Jørg Schwenks. Sistnevnte duo utgjorde gitaristene på Last, mens opptaket på Live ’74 var fra før Lutjens forlot gruppa. Det var ikke tvil om at begge konstellasjoner var særdeles kompetente. Det ble spilt fritt og improviserende så det gøv etter, og det var ikke lett å skille. Det var for det meste Ulbrichs lyse, melodiøse tone man hørte på begge opptak.

Live ’74 var mer gitardominert enn Last, som både var en studie av gruppas elektroniske eksperimenter og en fremvisning av gitarbandet Agitation Free. Live ’74 viste «bare» frem Agitation Free som et tungt, gitardrevet og instrumentalt progband, med kledelig spacerockgarnityr, i form av Hoenigs sprelske elektronikk. Det var en sann svir å lytte til og gruppa må ha vært en stor opplevelse fra scenen i sine glansdager.

Som nevnt var mesteparten av materialet fra 2nd, med et vesentlig unntak,  åpningssporet Through The Moods. Through The Moods var et heidundrende stykke instrumental spacerock, en formidabel reise i både tyngde og eleganse. Resten av opptaket var en overbevisende oppvisning av hvordan materiale fra studioalbum kan utlegges og omformes live. Gruppa spilte gjennom First Communication – Dialogue and Random – Laila – In the Silence of the Morning Sunrise på til sammen 25 minutter. Her ble det improvisert og gitarduellert til den store gullmedalje, uten at det skled ut i meningsløs gitaronani eller uinspirert livesurr. Det skyldtes gruppas disiplin og sans for regi, men også det faktum at First, Laila og Silence alle hadde store melodiske kvaliteter. Det ene fengende gitartema avløste det neste, samtidig som materialet ble strukket og tøyd i flere retninger.

Den tunge gitardominansen gjorde at man kanskje kunne savne den elektroniske siden av Agitation Free, men det var ingen stor hake. Opptaket hadde stor musikalsk og historisk verdi, der det viste frem Tysklands kanskje best rene progressive/spacerock band i full flight.

Opptaket har vært utgitt flere ganger. Etter sigende sirkulerte det opprinnelig en bootlegkassett med forskrekkelig lyd, før den første offisielle utgivelsen så dagens lys i 1998, da det tyske retroselskapet Garden Of Delight tok ansvar og sørget for en skikkelig lydmessig opprydding. I 2008 kom det en ny utgave på SPV, med ett bonusspor. Begge disse utgivelsene kan anbefales.

Rating: 7,5/10