Agitation Free – River Of Return (Prudence cd, 1999)

1) River of Return; 2) 2 Part 2 ; 3) Fame’s Mood; 4) Susie Sells Seashells at the Seashore; 5) The Obscure Carousel; 6) Nomads; 7) Das Kleine Uhrwerk177; 8) Spectacular Sunrises

I 1999, 26 år etter Agitation Frees andre album, dukket studioalbum nummer tre opp. Og det var ikke snakk om gamle innspillinger som var hentet frem fra arkivene, nei her forelå det faktisk et helt nytt album.

De to grunnleggerne Lutz Ulbrich og Michael Gunther var hjertelig tilstede på den nye plata. Det hadde gått 42 år siden de to bestemte seg for å spille sammen for første gang tilbake i 1967. Originaltrommis Burghard Rausch ble også med, og det samme gjorde gitarist Gustl Lutjens, som var med tampen av gruppas periode, også forsøkte seg videre sammen med Gunther, uten at dèt ble noen suksess.

Alle musikerne hadde mer eller mindre vært i musikkbransjen opp gjennom årene. Ulbrich hadde samarbeidet med Nico, vært medlem i Ashra, gitt ut soloalbum og etter hvert fått kommersiell suksess med 17 Hippies. Rausch spilte i Bel Ami og Electric Family, i tillegg til arbeid for radio og tv. Lutjens var en ettertraktet studiomusiker og fikk suksess med new age bandet Living Mirrors. Gunther var blant annet teknisk koordinator for Berlin Jazzfestival.

De fikk med seg Potsch Potschka som produsent. Potschka hadde vært medlem i neue deutsche welle-bandet Spiff og hadde også utgitt flere soloplater. Sammen lagde de tilårskommene herrene et brukbart album. River Of Return var riktignok et godt stykke unna Malesch og 2nd i kvalitet, men det var endel del sterk musikk på albumet.

På deler av River Of Return klarte gruppa å forvalte arven etter de opprinnelige innspillinger på verdig vis. De trakk trådene tilbake til de musikalske nabolagene de hadde operert i den gang da, samtidig som uttrykket var tilført nye elementer. River Of Return gjorde plass til både lange, tungt progressive utskeielser og lettere jazzrock. Det var flere spor av varig verdi på albumet. Spor som ikke gjorde seg bort i sammenligning med gruppas gamle materiale.

Den lange, meditative Susie Sells Seashells At The Seashore var et klart høydepunkt. Den sendte tankene tilbake til de elektroniske drømmeriene som dukket opp på 2dn og konsertalbumet Last; en nydelig vandring i vakkert, småskummelt terreng. 177 Spectacular Sunrises var også på den meditative siden, men med et større innslag av newage-fantasier. De to sporene strakk seg begge over ti minutter, men var slett ikke for lange! Nomads var et tredje høydepunkt, der tung og illevarslende perkusjon ble kombinert med gitarer i glideflukt.

Resten av låtene var ikke av samme kaliber. Det var mye «tilbakelent» rytmikk, akustiske gitarer og saksofon i myke, litt søtladne kombinasjoner. Det var ikke et så spenstig Agitation Free som  på det tidlige syttitall, naturlig nok. Uttrykket var mondent, melodilinjene mindre oppfinnsomme og produksjonen preget av den digitale tidsalder. Ingen av innvendingene ødela inntrykket fullstendig, men senket musikken ned fra de kolossale høydene til deres største øyeblikk på syttitallet. Særlig saksofonen kunne tidvis nærme seg smooth jazz/easy listening, og albumet hadde tjent på en mer tilbakeholden bruk av instrumentet.

Alt i alt ble River Of Return et brukbart comeback, med tre spor som alle tilhengere av gruppa bør høre.

Rating: 6,5/10