Alcest – Kodama (Prophecy Productions cd, 2016)

1) Kodama; 2) Eclosion; 3) Je Suis D’Ailleurs; 4) Untouched; 5) Oiseaux De Proie; 6) Onyx

Alcest fortsatte samarbeidet med det kresne plateselskapet Prophecy Productions på sitt femte album. Prophecy var tyskeren Martin Kellers label, hvor blant andre artister som Xasthur, Kayo Dot, Lifelover, Les Discreet og Amber Asylum hadde tilhold. Dette eklektiske og avantmetal vennlige selskapet passet Alcest utmerket.

Etter en innspillinger som strakk seg gjennom vinter og tidlig vår 2016, ble plata omsider utgitt i september. Både det musikalske og det konseptuelle bød på visse overraskelser. Kodama var spesielt inspirert av Hayao Miyazakis film Prinsesse Mononoke, men også av japanske kulturuttrykk generelt. Det er mange som har hatt stor glede av å dykke ned i den japanske populærkulturens vidunderlige og snodige verden, men at Alcest skulle gjøre det var en overraskelse. Filmen om Prinsesse Mononoke var en typisk japansk anime, hvor historien mikset sen middelalder med fantasy. Her var det prinser og prinsesser, monstre og guder i en voldsom blanding. Filmen ble en kjempesuksess i hjemlandet i 1997, men var for sær for et vestlig kinopublikum, selv om den etter hvert gjorde det brukbart på dvd.

Det musikalske uttrykket var også en smule overraskende. Der man etter Shelter kanskje kunne forvente en videre glidning mot drømmepop, snudde Alcest på flisa og vendte tilbake til hardtslående blackgaze, ikke langt unna det de presterte på de første platene, og da særlig album nummer tre, den sterke Les Voyages De Làme. Neige uttalte at Kodama var en reaksjon på den myke Shelter og at han følte behov for en levere noe mer kraftfullt og mørkere. Det hadde ikke undertegnede noen innvendinger mot, da lydbildet på Kodama passet Alcest bedre enn Shelters shoegaze-flagring.

På Kodama fikk Neige (gitarer, keyboards, sang, låtskriving) og Winterhalter (trommer) med seg bassist Indria Saray. Saray hadde spilt med Alcest som «konsertbassist» i en lengre periode og var med på å gi Kodama en tydelig bandfølelse. Saray bidro til Kodamas «store» sound, hvor det var plass til både tunge og aggressive partier og forsiktige, vàre vendinger. Neige brukte de fleste nyanser i vokalen, fra skrikende black metal, via «ordinær» sang, til det ydmykt forsiktige. Kodama var både muskuløs og elegant, i et landskap hvor Alcest var både stilskapere og mestere av form.

Kodama bestod av fem lange spor. Tittelsporet var mer enn ni minutter langt, inkludert et avsluttende koda. Det åpnet det hele på forrykende vis, med tyngde og eleganse, det siste ikke minst representert ved gjestevokalist Kathrine Shepard. Det var en av Alcests aller sterkeste låter. Alcest var hjemme igjen musikalsk, der det dynamisk utagerende ble mikset med det avmålt forsiktige.

Faren ved å vende tilbake til kjente musikalske farvann var selvsagt mulighetene for å gjenta seg selv. Alcests lydbilde spesielt og blackgaze generelt, hadde et smått begrenset register, og man hadde hørt mange av løsningene på Kodama før. Det var likevel ikke et stort problem, for Alcest hadde fortsatt evnen til å skape fengende riff, sterke melodier og inviterende stemninger. Tanken om hvor de skulle gå videre etter dette kunne likevel slå en under lyttingen. Da dukket det heldigvis opp nye elementer i gruppas uttrykk, hvor et skrått blikk på postpunk og alternativ hard rock kunne anes under gitarmassivene.

Rating: 7,5/10