10cc – 10cc (UK LP, 1973)

1) Rubber Bullets; 2) Johnny Don’t Do It; 3) Sand In My Face; 4) Donna; 5) The Dean And I; 6) Headline Hustler; 7) Speed Kills; 8) The Hospital Song; 9) Ships Don’t Disappear In The Night; 10) Fresh Air For My Mama

Da 10cc debuterte med singelen Donna i 1972, var det en gjeng erfarne musikere som svingte seg på de britiske hitlistene. Graham Gouldman, Eric Stewart, Lol Creme og Kevin Godley hadde alle historie tilbake til sekstitallet, med forskjellige band og prosjekter. Godley, Gouldman og Creme kjente hverandre allerede fra skoletiden i Manchester.

Sammen skulle de fire bli et syttitallets beste poporkester, med både singelhits og gjennomarbeidede album. De fire medlemmene var svært kreative. Alle spilte diverse instrumenter, sang og komponerte. Etter hvert skilte det seg ut to grupperinger innad i bandet. Gouldman og Stewart stod for den mest renskårne popmusikken, mens Creme og Godley som regel havnet i den eksperimentelle enden av 10cc musikalske spektrum. Til sammen dannet de en formidabel kvartett. Det skal tillegges at de også skrev sanger på tvers av de «faste» samarbeidskonstellasjonene.

Graham Gouldman hadde gitt ut plater, både solo og som medlem av forskjellige band, allerede fra 1965, men det var som låtskriver for andre han hadde hatt størst suksess. Han skrev en rekke store hits, som gullrekka For Your Love, Heart Full of Soul og Evil Hearted You for Yardbirds. Det var en av de sterkeste triplene i rockhistorien! Det stoppet ikke med Yardbirds. Også Hollies (Look Through Any Window og Bus Stop) og Herman’s Hermits (No Milk Today og flere andre) og mange andre artister fikk hits levert fra den knapt tyve år gamle Gouldman. Eric Stewart hadde hatt suksess med The Mindbenders, blant annet med singelen A Groovy Kind Of Love.

I perioden mellom 1969 og 1972 jobbet de fire sammen, til og fra, som studiomusikere og låtskrivere på kontrakt med et plateselskap. I 1971 spilte Stewart, Creme og Godley inn et album under navnet Hotlegs og fikk en stor hit med singelen Neanderthal Man. Etter hvert ble Gouldman også med, og i 1972 ble de signert til Jonathan Kings plateselskap UK. Der debuterte de med singelen Donna, under navnet 10cc, som King ga dem. Donna, en kombinasjon av kjærlighetserklæring og parodi på doo wop, ble en stor hit, og gikk til andre plass i UK høsten 1972.  De fulgte opp med Johnny Don’t Do It, en sang i samme stil, hvor doo wop ble blandet med femtitalls rock & roll. Også denne fløy inn på topp ti i hjemlandet.

Etter de to singlene var det mulig å se på 10cc som et noveltyforetak, men debuten «10cc» motbeviste alle slike forestillinger. Her viste de frem en langt bredere musikalsk palett enn hva de to første singlene hadde gitt grunn til å tro. Faktisk var Donna og Johnny Don’t Do It albumets minst interessante spor. «10cc» skulle være det første i en rekke av oppfinnsomme, melodisterke album. Den var velspilt, oppfinnsom, morsom og full av sanger det var en sann svir å lytte til. Tekstene varierte fra det oppriktige til det satiriske, fra det parodiske og til det rent ut hysteriske. Alle fire skrev sanger med hverandre, i forskjellige konstellasjoner, og alle sang. Det gjorde  plata variert, men likevel innenfor en ramme, som bidro til at albumet hadde en god helhet, mange friske enkeltlåter til tross.

10cc var et moderne, smått futuristisk poband. Om ikke i image – de var langt mer alminnelige og jordnære enn Roxy Music og andre i tiden – så i hvert fall musikalsk og produksjonsmessig. De var erfarne arrangører og platene deres hadde en egen klang; imøtekommende, edgy og spenstig. De hadde fortjent større honnør for sin rolle som grunnleggere av kunstrock, selvsagt sammen med nevnte Roxy Music. 10cc var aldri så monumentalt fornyende og innflytelsesrike som Roxy, men jammen om de ikke var sentrale i å sette standarden for smart, nyskapende popmusikk.

Det var ingen svake punkter på «10cc». Favorittene varierer fra lytt til lytt, og det fortsatt drøyt førti år etter at undertegnede hørte plata for første gang. Noen evige favoritter stikker seg likevel ut. Særlig The Dean And I og Rubber Bullets var fantastisk poprock. Lytt til disse to og tenk igjennom om ikke 10cc fortjener en rolle i historien om powerpop også.

De mer kunstferdige sangene, som Headline Hustler, Speed Kills og The Hospital Song, pekte ut retningen for de kommende 10cc-albumene. Og det var ingen dårlige pekepinner.

Rating: 8/10