22 Pistepirkko – Rally Of Love (Playground cd, 2001)

1) Quicksand; 2) This Time; 3) Car Wash; 4) Freeman; 5) Bloodstopper; 6) I’m a Moon Around You; 7) Mowing a Lawn; 8) Waiting for the Train; 9) D-Day; 10) Metro Blues; 11) Rally of Love

Da 22 Pistepirkko skulle spille inn sitt syvende ordinære studioalbum, etter mellomspillet med lydsporet til Downhill City, vendte de blikket mot sine svenske naboer. De hyret Per Sunding som produsent og fikk i tillegg hjelp fra Stefan Kvarnström og Tore Johansson. De bidro med trommeprogrammering, keyboards og annet. Sunding var kjent fra flere band, blant annet som bassist og sanger i Eggstone, som ga ut tre album med sofistikert popmusikk på nittitallet. Han hadde også jobbet med Bob Hund, Ark, Sort Sol og Cardigans. Sunding var i tillegg bassist i dansk-svenske The Tremolo Beer Gut, som dyrket en mørk avart av surfrock.

Med Sundings bakgrunn fra sofistopop var det ikke overraskende at Rally Of Love ble 22 Pistepirkkos reneste popplate så langt. De 11 sangene inneholdt riktignok også noen utradisjonelle utspill, men i all hovedsak dreide det seg om elektronisk basert popmusikk. Slik fortsatte gruppa på landeveien forgjengeren hadde Eleven spasert nedover, men der Eleven var utforskende i frasparket, med inspirasjon fra både trip hop, jungle og elektronika, var Rally Of Love mer konform. Her ble elektronikken først og fremst brukt til å pynte opp små popmelodier. «Flinke» svensker drysset stjernestøv over 22 Pistepirkkos popsanger, heldigvis uten at gruppas særpreg ble utslettet. Men formen var tidvis forskjellig fra tidligere bravader. Mange av sporene ble rattet inn som dansbar popmusikk, hverken mer eller mindre.

Den konforme produksjonen pakket sangene på Rally Of Love inn i vel begrensende rammer, selv om det var perler å finne også denne gangen. Det krevdes imidlertid en tålmodig lytter å finne hemmelighetene, da mye skled rett forbi ved de første lyttingene. Det tok sjeldent lang tid før godfølelsen kom krypende. Og for første gang på lenge hadde en Pistepirkkoplate sanger som ikke holdt sedvanlig standard. Dèt var uvant fra denne gjengen, selv om også Eleven var en dupp ned i forhold til de tre formidable platene som kom før den igjen.

Totalt sett landet Rally Of Love side om side med forgjengeren. De to platene hadde til felles at rockuttrykket i stor grad var erstattet med elektronikk, og i etterpåklokskapens lys var det kanskje ikke den beste retningen for bandet å gå i, selv om de landet med begge beina på rett side av godkjent streken.

Selv om Rally Of Love ikke var det albumet som ble hentet frem oftest,  var det noen spor som stod seg godt i Pistepirkko-katalogen. Tittelsporet var en smakfull discoflørt, som lente seg tungt på Ms Popmuzik. I’m A Moon Around You var drømmende popmusikk, hvor melodi og tekst dirret på pre-dupstep rytmikk det var verdt å blø for; platas høydepunkt. D-Day var en mørk ballade, slik gruppa hadde flust av på Rumble City, LaLa LAND. En nattsvart reise på veier med underkjølt uhygge, med putrende elektronikk og klagende synth i bakgrunn.

Rating: 7/10