Agitation Free – Shibuya Nights: Live in Tokyo (Esoteric cd, 2011)

1) You Play for Us Today; 2) Sahara City; 3) In the Silence of the Morning Sunrise; 4) Shibuya Nights; 5) First Communication; 6) Dialogue & Random; 7) Ala Tul; 8) Laila; 9) Nomads; 10) A Quiet Walk 11) Das kleine Uhrwerk; 12) Malesch; 13) Drifting; 14) Rücksturz

1. september 2013 stengte Tokyo Tower Wax Museum dørene for godt. Avtalen med utleier hadde løpt ut og bygget skulle renoveres. Dermed var det slutt på en av de morsomste, snodigste og mest bizarre utstillingene noensinne. Tokyo Tower Wax Museum hadde utstilt voksdukker ala Madame Tussauds. Den store forskjellen var at det ikke var den jevne kjendis som var utstilt. Her fantes derimot voksutgaver av Faust, Frank Zappa, Keith Emerson, Manuel Göttsching, Ian Anderson, diverse progrockere og andre obskure helter. Dukkene stod blandet med torturinstrumenter, japanske astronauter og esoteriske innslag. Museet var eid av Gen Fujita, en krautrock-gal sønn av en rik forretningsmann. Gen Fujita hadde åpenbart sansen for Agitation Free. Han hadde sørget for at Lutz Ulbrich var å finne i voks på museet. I 2007 ble også Michael Hoenig denne æren til del. Da bestemte den gamle gjengen seg for å spille en serie konserter i Tokyo, som en hyllest til japanske fans og Gen Fujita.

Besetningen på konsertene fra februar 2007 var så tett på originalbesetningen som det vel var mulig å komme. Michael Gunther, Michael Hoenig, Gustl Lutjens (som riktignok kom med først i 1974), Burghard Rausch og Lutz Ulbrich var alle på plass. Tre av konsert-ene ble tatt opp, og Hoenig satte opptakene sammen til en sømløs konsertopplevelse på 74 minutter. I 2011 ga Esoteric ut opptakene på cd.

Shibuya Nights var en skikkelig gjennomgang av gruppas katalog. Det ble plass til fem av syv spor fra både Malesch og 2nd. I tillegg tok de med et av høydepunktene fra comebackalbumet River Of Return, den mørke og herlige Nomads. Det var også plass til tre nye komposisjoner.

Agitation Free var i god form disse kveldene, og opptakene var av topp kvalitet. Det var artig å høre gruppa spille gjennom sitt klassiske materiale med såpass fynd og klem som de gjorde her, 35 år etter at det begav seg. Så var det likevel vanskelig å sammenligne Shibuya Nights med de formidable konsertopptakene fra 1974 (Last og Live ’74 – At The Cliffs Of River Rhine). Det låt en smule mer sedat og «teknisk korrekt» i 2007 enn da gruppa var ung og viril. Slik var det bare, og det var jo nesten uungåelig, ettersom tidens tann hadde fått gnage på viriliteten i alle disse årene. Men det var som sagt anstendig og hyggelig lytting hele veien

You Play For Us Today var et høydepunkt, med den samplede stemmen til den egyptiske flyveren på plass også her. Laila, gruppas glansnummer, ble også gjort i en stilfull versjon. Gruppas lyriske og melodiøse kvaliteter dukket jevnlig opp på resten av det instrumentale og delvis improviserte materialet. At Michael Hoenig var med tilførte materialet en liten x-faktor. Hans elektroniske pålegg var viktig for de to første studioalbumene.

Rating: 7/10