The Apples In Stereo – Fun Trick Noisemaker (SpinART/Elephant 6 cd, 1995)

1) The Narrator; 2) Tidal Wave; 3) High Tide; 4) Green Machine; 5) Winter Must Be Cold; 6) She’s Just Like Me / Taking Time; 7) Glowworm; 8) Dots 1-2-3; 9) Lucky Charm; 10) Innerspace; 11) Show The World; 12) Love You Alice / D; 13) Pine Away

Etter den tunge, krigerske grungen på slutten av åttitallet og første halvdel av nittitallet, måtte det komme en musikalsk motreaksjon. Da kraften fislet ut av de store grungebandene og mesteparten av sjangeren ble konvertert til kjedelig, liksom-deprimert alternative rock, var mange klare for andre musikalske inspirasjoner.

En kunstnerisk, om ikke kommersielt supervellykket, motreaksjon var kollektivet Elephant 6s oppfinnsomme amalgam av sekstitallspop, psykedelia, powerpop og undergrunnsrock. Her var det ingen musikalske hyllester av Black Sabbath og dets etterfølgere, men vennlige nikk til helter som Brian Wilson (Beach Boys), Jeff Lynne (ELO), The Beatles og Pavement. Elephant 6-kollektivet ble startet av unge musikere i Denver Colorado i 1991. Blant de mest sentrale var Robert Schneider og Jeff Magnum. De to kameratene skulle etablere hvert sitt band, henholdsvis The Apples, senere The Apples In Stereo, og Neutral Milk Hotel. Disse to gruppene, sammen med The Olivia Tremor Control, Elf Power, Of Montreal, og  Circulatory System, utgjorde kjernen i denne «bevegelsen».

Robert Schneiders The Apples In Stereo var først ute med et helt album fra Elephant 6 gjengen, da gruppa ga ut Fun Trick Noisemaker i mai 1995. Schneider er noe så sjeldent som musiker og utdannet matematiker, og har vært sentral i Elephant 6, blant annet som produsent for Neutral Milk Hotel og The Olivia Tremor Control, i tillegg til at han produserte og skrev det aller meste av det The Apples In Stereo spilte inn.

The Apples In Stereo hadde allerede fire år på baken da de slapp debutalbumet. I løpet av disse årene hadde det vært flere utskiftninger av medlemmer. Gruppa hadde også rukket å slippe to EPer.

På Fun Trick Noisemaker bestod gruppa av Robert Schneider (vokal, gitar, piano, melodika, moog, keyboard og bass), John Hill (gitar, bass, vokal) og Hilarie Sidney (trommer, vokal, gitar, perkusjon). De tre hadde hjelp av gode venner, blant andre Jim McIntyre (tidligere medlem av gruppa) og Jeff Magnum.

Debutalbumet ble spilt inn i et hus i Los Angeles i løpet av høst og vinter 1994/95, med Robert Schneider som produsent. Han benyttet sitt da portable Pet Sounds Studio.

Fun Trick Noisemaker endte opp som et lyst, inspirert poprock-album. Inspirasjonen fra sekstitallets gullforgylte popmusikk ble blandet med syttitallets powerpop, små drypp av psykedelia og undergrunnsrockens avslappede holdning til det perfekte. Et band som Mitch Easters Let’s Active kunne også høres, og det er jo alltid et pluss.

The Apples In Stereo skulle gjøre mer forseggjorte plater senere. Fun Trick Noisemaker hadde en relativt rudimentær produksjon, selv om Schneider tidvis kjørte full Phil Spector Wall Of Sound pakke; hvor lag på lag med gitar, moog, melodica, bass og perkusjon omsluttet  sangene. De enkle innspillingsforholdene hindret likevel ikke inntrykket av et sofistikert poporkester med de rette inspirasjonskildene og samtidig evne til å skape sitt eget uttrykk.

Ingen av medlemmene i gruppa kunne kalles store vokalister, men de utnyttet de nebbene de hadde fått på en god måte. Både Robert Schneider og Hilaire Sindey sang med slepen, mild røst, og lå relativt lavt i lydbildet, noe som passet materialet utmerket. Dessuten var det en fryd å høre dem synge sammen, stemmene stod godt til hverandre.

Det var ingen dårlige spor på Fun Trick Noisemaker, men sangene hadde en tendens til å skli i hverandre. Det var vanskelig å huske hvordan de enkelte sangene gikk, om man bare tittet på titlene på omslaget. Da man først satte på plata,  var det ikke annet enn fin og fengende lytting, men det var noe smått anonymt over deler av materialet.

Kanskje var albumet viktigere enn kvaliteten skulle tilsi, der gruppa var blant de første i bølgen av det som kunne kalles «post grunge indie rock». Det forhindret ikke at Fun Trick Noisemaker var et bra debutalbum, som alle som er glad i klassisk pop og rock bør høre, selv om ikke plata holdt klassikernivå.

Rating: 7/10