10cc – The Original Soundtrack (Mercury LP, 1975)

1) Une Nuit A Paris; 2) I’m Not In Love; 3) Blackmail; 4) The Second Sitting For The Last Supper; 5) Brand New Day; 6) Flying Junk; 7) Life Is A Minestrone; 8) The Film Of My Love

Selv om 10cc fikk stor suksess med utgivelsene på UK, var det dårlig med økonomisk uttelling. Medlemmene var mer eller mindre konstant blakke, noe som må ha blitt opplevd smått utrolig, med tanke på den pene rekken hits de hadde produsert. Da andre plateselskaper begynte å sirkle rundt gruppa, var de klare for å flytte på seg. Etter sigende var de nære på å signere for Phonogram, men endte opp hos Mercury. Mercury hadde fått tyvlytte på det nye albumet, som var innspilt men ikke utgitt, og skjønte at de hadde en stor kommersiell hit i sikte. Det var selvsagt I’m Not In Love som virkelig fikk øynene opp hos Mercury, og som gjorde at de la 1 million dollar i potten. Denne investeringen angret de garantert ikke på. I’m Not In Love skulle bli en kjempehit over store deler av verden, sikre 10cc gjennombrudd i USA og bli stående tilbake som en av syttitallets mest ikoniske hits.

I’m Not In Love har alle hørt mange ganger. Den er etter hvert en del av populær-musikkens DNA, og dens påvirkning er hørbar den dag i dag. Gruppa spilte inn vokal og kor i lag på lag, og lagde tapeloops av det hele. Stemmene lå som en dyne under den sparsomme instrumenteringen. Det hele ble toppet av Eric Stewart inderlige vokal, og han og Gouldmans vakre melodi. Da undertegnede skulle lytte gjennom The Original Soundtrack på nytt for denne anmeldelsen, var jeg sikker på at jeg var lei av I’m Not In Love for all fremtid. Så feil kan man ta, dens unike tiltrekning var der fortsatt.

The Original Soundtrack var mer enn I’m In Love. Albumet var et stykke ambisiøst og gjennomarbeidet stykke rockmusikk, med inspirasjon fra popmusikk og den progressive rocken som dominerte begivenhetene i England første halvdel av syttitallet. The Original Soundtrack var nok et bevis på 10ccs evne til å skape fengende og samtidig kompleks musikk. De hadde en egen eleganse, en dyp melodiøs brønn å hente fra og de var flinke arrangører.

Plata ble innledet med mini-rockoperaen Une Nuit In Paris, hvor gruppa over åtte minutter og tre deler fortalte historien om en engelsk turists misære i Paris. Det hele ble fremført på engelsk, med kraftig «fransk» aksent, og musikken smakte av fransk operette. Det var snodig, fengende og passe ellevilt. Og ganske modig – dette var langt unna den kraftfulle poprocken 10cc serverte på Sheet Music. Likevel var det så melodiøst at det gled ned hos fans av gruppas hits også. Une Nuit In Paris var sterkt filmatisk, og bygde opp under omslagets tematikk og platas tittel. Det gjorde også platas avsluttende spor, den romantiske tredvetalls-flørten The Film Of Love. Dessverre var sistnevnte albumets lille skuffelse, en enerverende avslutning de kunne spart seg.

I tillegg til drømmepopen i I’m Not In Love, rockopera i Une Nuit In Paris og The Film Of My Love, inneholdt The Original Soundtrack fem sterke, typiske 10cc låter, alle med naturlig tilhørighet til gruppas definerte form for kunstrock. Life Is A Minestrone – det absurde var i behold – var første singel. Den ble en pen hit i UK, med sitt latterlig fengende refreng og herlige arrangement; klassisk 10cc. Den hadde også et snev av de røffe gitarene som veltet frem på nesten-hardrockeren The Second Sitting For The Last Supper. Sunget av Eric Stewart var det den eneste sangen som ble skrevet av alle fire i fellesskap, og ikke langt unna det Wings bedrev på plater som Band On The Run og Venus And Mars, omtrent på samme tid.

Blackmail gynget frem på et reggae/calypsostuk. Også denne med høy gitarkvotsient, over et gyngende brygg av orgel og rytmeseksjon. Brand New Day var nok en sang med tung McCartney påvirkning, men med 10ccs «arty» vri. Sangen beveget seg sømløst fra poprock, via noe som ligner musikalsinspirasjon og tilbake igjen, før den glir rett over i den kule Flying Junk, som bød på kassegitarer, congas og nok en hektende melodi.

I’m Not In Love ble som sagt en kjempehit og The Original Soundtrack solgte også bra, med blant annet fjerdeplass i UK. 10cc fløy høyt i 1975.

Rating: 8/10