Area – Are(A)zione (Cramps LP, 1975)

1) Luglio, Agosto, Settembre (Nero); 2) La Mela di Odessa; 3) Cometa Rossa; 4) Are(A)zione; 5) L’Internazionale

Syttitallet var tiåret for store livealbum, og Area hadde sitt bidrag med Are(A)zione. Are(A)zione betød noe sånt som utlufting. Tittelen var passende, for det var virkelig en gjennomlufting av øregangene tilskuerne på disse konsertene i 1975 må ha opplevd. Tittelen kan også anføres politisk, hvor scenekanten var en utmerket arena for gruppa til å proklamere sine kommunistiske slagord med fynd og klem.

Innpakket i et nydelig, dobbelt omslag, befant det seg dessverre bare én lp, med spilletid på 40 minutter. Det var litt snaut, gruppa og lytterne hadde fortjent et saftig dobbeltalbum. Med snaue tre kvarter musikk ble resultatet litt fragmentarisk, og lytteren fikk ikke den konsertopplevelsen som de doble livealbumene ga, om den samlede spilletiden nærmet seg konsertlengde.

Så fikk man likevel glede seg over Are(A)zione slik den forelå, og det var lite å utsette på den musikken som faktisk spilte ut av rillene. Opptakene stammet fra opptredener på tre festivaler, i henholdsvis Milano, Napoli og Rimini, samt fra en konsert for pressen. Bildene på innercoveret viste at det var mye publikum tilstede på festivalene, og selv om det er vanskelig å tro at et så nådeløst band som Area var hovedattraksjon, fikk de i hvert fall spilt for store publikum. Her skal det legges til at gruppa hadde et brukbart publikum i Italia på dette tidspunktet, om ikke av stadionformat.

Opptakene holdt god kvalitet, fullt på høyde med de fleste andre konsertopptak som ble sluppet på denne tiden. Are(A)zione var et herlig tidsbilde av en gjeng særdeles kompetente musikere, som evnet å ta studiokreasjonene ut i levende live, og la låtene fly på til dels nye vinger ved fremføring fra scenen.

De tre studioalbumene var alle representert, med en låt hver. Luglio, Agosto, Settembre (Nero) fra Arbeit Macht Frei åpnet. Det var en av Areas mest kjente og lett gjenkjennelige låter, med sin særegne sving og fengende østlige tema. Fra tredjealbumet Crac! fulgte La Mela di Odessa (1920), og da gikk det med ett hardere for seg. Over 11 minutter red Demetrio Stratos vokalise over tung, rå og funky jazzrock. Originalens seks minutter ble nesten doblet her, både på grunn av et tilnærmet sammenbrudd av et brekk midtveis, men også fordi gruppa åpenbart hadde stor glede av ri villhesten så lenge som mulig.

Area mest kompromissløse album, Caution Radiation Area, var representert med platas mest iørefallende sang, den vakre og intense Cometa Rossa. Det var en av gruppas mest populære sanger, og et monument over Stratos unike stemme og innlevelse.

Side to bød i sin helhet på uutgitt materiale. Tittelsporet var en snaut 15 minutters lang instrumental, hvor gruppa viste frem sine formidable evner og sitt samspill, med et kvarters heidundrende jazzrock, iblandet improvisasjon og avantgardistiske utspill og innspill. Trommefigurene herfra skulle dukke opp på det neste studioalbumet, Maledetti, nærmere bestemt på Giro, Giro, Tondo. For fans av Area var side to mer enn nok til å forsvare et innkjøp. For det stoppet ikke med tittelsporet. Avslutningsvis dro nemlig de røde horder til med en jazzrockversjon av Internasjonalen, intet mindre. Til stor jubel fra et ungdommelig og radikalt publikum.

Rating: 7,5/10