22 Pistepirkko – The Singles (Bone Voyage 5cd +1dvd, 2012)

Cd1:Singles: A-Sides; 1) Storm Radio; 2) Ufo Girl (Inbetween Flight Mix / Collect Call Mix); 3) Angouleme 2036; 4) Suburban Ladyland; 5) Rat King; 6) Waiting For The Train; 7) This Time, 8) Quicksand, 9) Boardroom Walk; 10) Onion Soup; 12) Roudabout; 13) Gimme Some Water; 14) (Just a) Little Bit More; 15) Birdy; 16) Don’t Say I’m So Evil (Slow); 17) Don’t Play Cello (French Promo); 18) Frankenstein; 19) Bone Bone Baby; 20) Hong Kong King; 21) Ou Wee Cd2: Singles: B-Sides 1/2; 1) Hiss Hiss; 2) Havana City Beat; 3) Hank’s Tv Set; 4) 33/45; 5) Don’t Goe Home, Joe; 6) Swamp Blues; 7) Don’t Say I’m So Evil (Fast); 8) Don’t Say I’m So Evil (Medium); 9) Hey Mona (Live); 10) Hong Kong King (Live); 11) Rawhide (Live); 12) I Never Said (Vesa Lankinen Remix); 13) All Night Cafe (P. Rajanti Remix); 14) Boardroom Walk (Rainy Night Mix by Asko); 15) Miles & Nemo; 16) Romeo Instrumental Cd3: Singles: B-Sides 2/2; 1) This Time (Basement Take); 2) Waiting for the Train (Jori Hulkkonen’s Remix); 3) Waiting for the Train (To Rococo Rot’s Remix); 4) D-Day (Live); 5) Let the Romeo Weep (Live); 6) Not So Good at School (Demo); 7) Midnight Owl (Demo); 8) Brian (Demo); 9) Sky Girl (Slide Demo Version); 10) Close; 11) Coffeegirl (Macchiatobubbleremix); 12) Number One; 13) Get Along; 14) Broken Toys; 15) Birdy Dub (By Jimi Tenor) Cd 4: Bootleg: Live 1/2 ; 1) Oo My Head; 2) I’m Back; 3) Frankenstein; 4) I’m Staying Now; 5) Birdy; 6) Don’t Say I’m So Evil; 7) Gimme Some Water; 8) Onion Soup; 9) B-Instrumental; 10) I Never Said; 11) Coma Moon; 12) Beautiful Morning; 13) Sad Lake City; 14) Let the Romeo Weep; 15) Swamp Blues Cd 5: Bootleg: Live 2/2; 1) Refrain From the Refrain; 2) Crazy Meat; 3) Quicksand; 4) I’m a Moon Around You; 5) Wild Billy, 6) X-(Wo)men; 7) Midnight Owl; 8) Rat King; 9) You’re Mine Blues; 10) (Just a) Little Bit More; 11) I Knew; 12) Space Riding; 13) Rally of Love; 14) Texacoson; 15) Waiting for the Train; 16) The Others 5:19

I løpet av drøyt 25 år som plateartister hadde 22 Pistepirkko bedrevet lite resirkulering av egen musikk. De hadde nøyd seg med èn samleplate, med et utvalg av deres største «hits». Da boksen The Singles kom ut i 2012 var det derfor på høy tid, i hvert fall ifølge fans som undertegnende. Da de først skulle oppsummere og samtidig tilby den dedikerte marihøne noe ekstra, slo gruppa skikkelig på stortromma. The Singles inneholdt mye mer enn  singlene de hadde utgitt opp gjennom årene. Boksen inneholdt fem cder og en dvd. En cd samlet alle a-sidene fra singlene, 2 discer inneholdt alle b-sider og ekstraspor. Det var også satt av plass til konsertopptak, som var viet to discer, med til sammen over to timer live-Pistepirkko. På toppen av kransekaka lå det en dvd med promovideoer og liveopptak.

Singelforsidene var godt kjent for fansen, som denne boksen åpenbart var myntet på. Dette var på ingen måte stedet å begynne for nykommere i Pistepirkko-faget. Èn ny låt var det blitt plass til. Storm Radio åpnet det hele på ok vis. Resten av den første cden var en sann nytelse i oppfinnsom popmusikk med rockhelning.

Discene med b-sider og bonusspor var ikke i nærheten av å ha samme kvalitet som hitparaden på disc 1, og var mest for de som hadde et nært og kjært forhold til 22 Pistepirkko. De av oss som var i den kategorien fant ting å kose seg med her. Mye av materialet hadde vært vanskelig tilgjengelig og var fornuftig samlet opp. Alt var riktignok ikke like interessant, blant annet er noen av remiksene relativt passè og av sin tid, men som en oversikt og tidsreise inn i gruppas musikalske bakgård var det interessant lytting. Og det er alltid spennende å høre demoopptak og tidlige versjoner av kjente sanger.

22 Pistepirkko-kjenneren Ville Paganus stod for utvalget av konsertopptak. Han innehadde en stor samling bootleg opptak av gruppa, og fikk tilnærmet frie hender. Opptakene fordelte seg med en disc med 80 og 90 tallet, mest fra 98 og 99, og en med opptak fra 2000 og fremover, hvorav mye fra 2005 – 2008. Noen av opptakene var av ukjent dato, men synes å passe tidsmessig inn der de var lagt i rekkefølge på cdene. Mange av gruppas mest kjente låter var med – ofte i litt skrudde versjoner. Spesielt fint var det å høre de tre sporene fra deres opptreden på Roskilde festvalen i 1999, der et inspirert band ble tatt imot av et entusiastisk publikum. Lydkvaliteten var stort sett grei – aldri topp, men ok. Det fleste opptakene var tatt rett fra soundboardet. Enkelte opptak var direkte til minidisc og da var resultatet litt skrallere.

Fornøyelig lytting til tross, totalinntrykket var ikke av en definitiv livesamling; det var ikke et «klassisk» livealbum. Det ga det seg heller ikke ut for å være, det var tross alt titulert live bootleg 1 og 2. Slik sett får det klassiske livealbumet være et ønske for fremtiden, om opptak av tilstrekkelig kvalitet foreligger.