Aerosmith – Get Your Wings (Columbia LP, 1974)

1) Same Old Song And Dance; 2) Lord Of The Thighs; 3) Spaced; 4) Woman Of The World; 5) S.O.S. (Too Bad); 6) Train Kept A-Rollin’; 7) Seasons Of Wither; 8) Pandora’s Box

I mars 1974 slapp Aerosmith sitt andre album, og gruppa jobbet hardt siden debuten kom ut 14 måneder tidligere. Det viktigste var kanskje at de fikk med produsent Jack Douglas på laget. Douglas skulle følge bandet gjennom det meste av syttitallet, og sørge for at det klassiske, fete Aerosmith soundet  kom på plass. Gruppa hadde også turnert jevnt og trutt og blitt en samspilt gjeng, som gikk på med dødsforakt både på og bak scenen. På omslaget til Get Your Wings var også den legendariske Aerosmith logoen på plass, en prototype for utallige hardrock- og metalband utover syttitallet. Passe harry og dustete hang den over et bilde av gruppa, hvor de fremstod som Rolling Stones rampete lillebrødre; litt lenger på håret, litt mer infernalske og stutete; man kan si mye om Aerosmith, men Rolling Stones slepne eleganse hadde de aldri.

Get Your Wings var et godt album, uten at komposisjonene var helt på høyden med debuten. På andre områder hadde imidlertid gruppa tatt store skritt. De var mer avslappet og trygge i studio, produksjonen var fet og tung og Tyler hadde funnet seg selv som sanger. Alt dette kompenserte til en stor del for litt magrere låtmateriale.

I likhet med debuten var Get Your Wings forankret i bluesrock, men litt mindre så enn forrige gang. På Get Your Wings ferdigdefinerte gruppa sin sleazy rock, som skulle bli deres varemerke utover i karrieren. Kombinasjonen av hardrock, bluesrock og popelementer, sammen med skamløse tekster om det svake kjønn, skulle bli et varemerke; Lord Of The Thighs? Ikke spesielt stilsikkert. Men Aerosmithoppskriften skulle påvirke tonnevis med amerikanske hardrock- og heavy metalband utover syttitallet og inn på åttitallet.

Albumets beste låt lå først på side en. Same Old Song And Dance var en uimotståelig rocklåt, hvor sang, sound og melodi gikk opp i en høyere enhet, og på mange måter definerte syttitallets Aerosmith. Det trakk ikke akkurat ned at gruppa hadde med seg en blåserrekke med Breckerbrødrene i spissen. Lord Of The Thighs var også en suveren låt, nedrig tekst til tross; en mørk, slepende rocker med betydelig løft og nydelig arrangement. Det var åpenbart at produsent Jack Douglas og tekniker Bob Ezrin løftet gruppa flere hakk arrangement- og lydmessig.

Versjonen av den gamle traveren Train Kept A Rollin’ bygde på The Yardbirds versjon fra 1965. Låten var opprinnelig fra 1951 og fremsto i originaltapningen som en jumpblues, fremført av Tiny Bradshaw og orkester. Johnny Burnette gjorde den om til rockabilly, før Yardbirds, og senere Led Zeppelin på deres turneer i 1968 og 1969, forvandlet den til blytung bluesrock. Og det var den tradisjonen Aerosmith la til grunn når de hamret ut sin versjon. Tungt og fett låt det, og den ble en sikker vinner fra scenen for gruppa.

Den avsluttende Pandora’s Box var også en kul rocker, og avsluttet et album som holdt stilen, men som ikke hadde hatt vondt av flere kremlåter. Get Your Wings bar litt preg av andrealbum-syndromet; etter å hatt langt tid på å få frem låter til album nummer en, kommer gjerne album nummer to litt brått på. Likevel må det ha vært en skuffelse for bandet at plata kun nådde 74. plass på listene i USA.

Rating: 7/10