Argent – Argent (CBS LP, 1970)

1) Like Honey; 2) Liar; 3) Be Free; 4) Schoolgirl; 5) Dance In The Smoke; 6) Lonely Hard Road; 7) The Feeling’s In­side; 8) Freefall; 9) Stepping Stone; 10) Bring You Joy

Den britiske gruppa Argent er mer eller mindre glemt i dag, men fortjener å bli husket når den store historien om populærmusikken etter annen verdenskrig skal skrives. Argent var ikke det mest epokegjørende eller trendsettende bandet, men de laget tidvis sterk musikk og medlemmene i gruppa hadde tentakler og tråder i flere retninger av musikkhistorisk betydning.

Argent ble dannet i 1969, etter at Rod Argents forrige band hadde gått i oppløsning. Argent hadde vært sentral i formidable The Zombies, som har skrevet seg inn rockhistorien med gullskrift, takket være det klassiske albumet Odessey and Oracle, fra april 1968. Da den plata ble utgitt var allerede The Zombies historie, oppløst som de ble i desember 1967, etter en stadig fallende popularitet. The Zombies ble gjenforent mange år senere, og i mellomtiden hadde flere av medlemmene funnet andre karriereveier i musikkbransjen.

Rod Argent (keyboards, sang) fikk med seg trommeslager Robert «Bob» Henrit, bassist Jim Rodford og ikke minst gitarist og sanger Russ Ballard. Disse fire er kjente navn for mange. Jim Rodford gikk videre til The Kinks etter at Argent ble oppløst. Han var bassist i The Kinks fra 1978 til oppløsningen i 1996. Også Henrit endte opp i The Kinks, som trommeslager fra 1984 til 1996. Russ Ballard slo seg opp som låtskriver og også som soloartist etter hvert. Som vi skal se etter hvert skrev han flere svært kjente sanger.

Argent spilte inn sitt debutalbum i Sound Technics Studios i London i 1969, og det selvtitulerte debutalbumet ble utgitt på CBS Records i januar 1970. Albumet ble ingen stor salgssuksess, og klarte ikke å oppnå listeplassering i hverken UK eller USA. Riktignok fikk Three Dog Night en stor hit med sin versjon av Liar, etter at Argent hadde den med på debutalbumet sitt, og i tillegg forsøkte seg med en singelutgivelse av sangen.

Liar var en av tre sanger på «Argent» som var skrevet av Russ Ballard. Resten av sangene på plata ble skrevet av Rod Argent sammen med Chris White. Chris White hadde spilt bass i The Zombies, og Argent og White fortsatte samarbeidet, selv om White ikke ble med i Argent.

Russ Ballard og Rod Argent delte på vokalistjobben på de ti sangene som utgjorde debutalbumet. Ballard med seks og Argent med fire. Begge to klarte seg fint, selv om ingen av dem var blant de mest formidable vokalistene i rocken i 1970. Men for noen låtskrivere de var begge to! «Argent» var full av fengende poprock med innslag av psykedelia og protoprog.  Uttrykket var ikke så langt fra The Zombies mer utsvevende øyeblikk. I tillegg var åpenbart Paul McCartney en stor inspirasjonskilde, her var det gjenkjennelige føringer og melodilinjer. Men først og fremst var Argent seg selv og originale nok på debuten. Gruppa skulle raskt gå videre i retning av progressiv rock og hard rock, men i 1970 var det først og fremst romantisk, ambisiøs og fengende popmusikk som opptok Argent og Ballard.

Alle sangene på «Argent» hadde hooks og originale nok vendinger til at de hektet seg fast. Sangene trengte riktignok noen gjennomkjøringer før de åpnet seg, slik mye av den beste musikken gjør det. Her ble ikke alle hemmelighetene gitt vekk i første runde, og sangene var fri for trivialiteter og trøtt etterligning, selv om de som alle andre hadde forbilder og inspirasjonskilder. Selv om Ballard var en mer enn habil gitarist, var det like mye Rod Argents keyboards og elektriske og akustiske piano som styrte begivenhetene på smakfullt vis.

Det var flust av låter å ha glede av og det var ingen direkte svake punkter, selv om noe av materialet var litt av sin tid og har blitt slitt av tidens tann. Liar er nevnt, en dramatisk poprocker med stort løft i refrenget. Åpningssporet Like Honey har også dette uforklarlig tiltrekkende over seg, hvor den rytmiske åpningen falt ned i et psykedelisk brekk, før det hele ble hentet tilbake til poprockverden. Både Liar og Like Honey, og for så vidt flere andre sanger på plata, var eksempler på tidlig kunstpop, som skulle dyrkes videre utover syttitallet av band som Roxy Music, uten sammenligning forøvrig.

Den lange komplekse Dance In The Smoke pekte fremover mot det progressive som skulle ta grep om Argents musikk på de neste platene. Her dyrket Rod Argent sitt Bach-oppheng, uten at det ble pompøst teit.

Lonely Hard Road var en slik sang man vet man har hørt mange ganger før, uten å ha gjort det. Slik er det med mye av den beste popmusikken; det stjeles som bare det, mens lytteren fortvilet forsøker å huske hvor det riffet og den rytmen har dukket opp før.

Rating: 7,5/10