10cc – Ten Out Of Ten (Mercury LP, 1981)

1) Don’t Ask; 2) Overdraft In Overdrive; 3) Don’t Turn Me Away; 4) Memories; 5) Notell Hotel; 6) Les Nouveaux Riches; 7) Action Man In Motown Suit; 8) Listen With Your Eyes; 9) Lying Here With You; 10) Survivor

Om 10cc var forlatt av tiden i 1980, var det ikke det spor bedre i 1981. Gruppa var riktignok på sporet av en viss oppdatering og inspirasjon utenfra, da deres amerikanske plateselskap Warner foreslo et samarbeid med produsenten og låtskriveren Andrew Gold. Gold hadde slått seg opp som arrangør og musiker for Linda Ronstadt, og var sentral fra hun slo igjennom for alvor med Heart Like A Wheel i 1974 og i årene deretter. Han hadde også en solokarriere gående. Om han hadde vært rette mannen for 10cc var muligens tvilsomt, men hans kommersielle instinkter kunne løftet 10cc litt ut av hengemyra. Gould og 10cc spilte inn noen sanger sammen, men det ble ikke et varig samarbeid. Gould trakk seg, med begrunnelse at han hadde andre forpliktelser. Tre av sangene de lagde sammen ble faktisk med på den amerikanske utgaven av Ten Out Of Ten, som ikke kom ut før i 1982. Gould skulle imidlertid lage tre album sammen med Gouldman senere på åttitallet, under navnet Wax, og de to fikk en viss suksess med et par singler.

På Ten Out Of Ten ble det dermed som vanlig Gouldman og Stewart som styrte skuta. De hadde ryddet i rekkene, og kvittet seg med flere av medlemmene fra forrige album. Riktignok var trommeslager Paul Burgess fortsatt med, og gitarist Rick Fenn var innom på et par spor, men ellers var det innleide gjestemusikere som hjalp de to originalmedlemmene. Gouldman og Stewart komponerte alle sangene og produserte selv, og spilte inn plata i hjemlige omgivelser i Manchester.

Endringene medførte ikke den store forskjellen fra forgjengeren. 10cc fortsatte med den samme, trauste voksenpopen. De kvernet ut den ene halvslappe balladen etter den andre, ispedd en og annen litt raskere variant, og lettvint, kritthvit og kjedelig reggae/calypso. Det var på grensen til pinlig. Det låt faktisk enda mer puslete og mindre originalt enn på Look Hear, som tross alt hadde noen sanger med et visst drag i.

Om man anstrengte seg var det mulig å nynne med på den smått stupide Action Man In Motown Suit. Den hadde i hvert fall et visst tempo og en småmorsom tekst. The Power Of Love, som kun var med den amerikanske utgaven, var heller ikke så verst med sitt «moderne» synthpreg, og nei det var ikke samme sangen som ble en hit noen år senere med Frankie Goes To Hollywood. Med Don’t Turn Me Away var de på sporet av en ok ballade, om ikke den hadde kjørt seg fast i sukkerspinnet.

Også kommersielt var Ten Out Ten et bunnpunkt for 10cc. Plata kom ikke inn på listene i hverken UK eller USA.

Rating: 3/10