Aerosmith – Live! Bootleg (Columbia 2LP, 1978)

1) Back In The Saddle; 2) Sweet Emotion; 3) Lord Of The Thighs; 4) Toys In The Attic; 5) Last Child; 6) Come Together; 7) Walk This Way; 8) Sick As A Dog; 9) Dream On; 10) Chip Away The Stone; 11) Sight For Sore Eyes; 12) Mama Kin; 13) S.O.S.; 14) I Ain’t Got You; 15) Mother Popcorn; 16) Train Kept A-Rollin’.

Syttitallet var tiåret for doble livealbum. Så godt som alle større artister leverte minst ett stykk av denne sorten. Detvar mye interessant lytting på mange av disse platene, ikke minst som historisk dokumentasjon over hvordan det lød da det begav seg. Så hører det  med at mange av utgivelsene ble pyntet på i studio i ettertid, noe som reduserer den historiske relevansen. Den fella gikk ikke Aerosmith i, og Joe Perry har uttalt at han ønsket å levere et dokument som viste hvordan det faktisk hørtes ut, med de feil og mangler det medførte. Da man visste at Aerosmith var dypt inne i bar- og medisinskapet på denne tida, var det en skrekkblandet fryd å høre på Live! Bootleg. Og la det være sagt med en gang, Live! Bootleg var et herlig rufsete dokument over et band i full sving; på toppen av sin kommersielle styrke på syttitallet (de skulle som kjent bli enda større etter hvert), dog litt på hell kunstnerisk. Det hadde vært mer optimalt å høre gruppa i 1976 enn i 1978.

Hovedtyngden av Live! Bootleg ble spilt inn på turneen i forlengelse av utgivelsen av Draw The Line. Opptakene stammet fra arenaer i USA i 1977 og 1978. I tillegg var det inkludert to spor fra en radiooverført konsert fra 1973.

Live! Bootleg inneholdt stort sett kjent materiale fra Aerosmiths fem studioalbum, med noen fine tillegg. Gruppa klemte ut rufsete versjoner av Back In The Saddle, Sweet Emotion, Walk This Way og andre av deres mest kjente sanger. Plata var god dokumentasjon på at Aerosmith tidvis svingte storveis, i all sin tåkete og sjanglende tilnærming. Gruppa evnet også å improvisere og jamme ut låtene, uten at den voldsomme energien og hardrocken forsvant i tåka. Lydkvaliteten var litt så som så, men helt akseptabel – og langt over de fleste bootlegs som verden fløt over av på denne tida, og som omslaget parodierte.

Aerosmith var involvert i det katastrofale Sgt. Pepper prosjektet til Robert Stigwood, men kom unna med æren i behold. Deres bidrag var en versjon av Come Together, en låt som passer Aerosmith som hånd i hanske, og som ble med på Live! Bootleg i en kul versjon. Eneste «nye» låt var Chip Away The Stone, skrevet av Richard Supa og utgitt som singel. Den gjorde ikke mye ut av seg på listene og var ikke et høydepunkt i gruppas katalog, selv om det var en grei nok rocklåt. Morsommere var versjonen av James Browns Mother Popcorn, som ble pakket sammen med Draw The Line. Her viste Aerosmith forståelse for funk og svart musikk.

Rating: 7/10