The Apples In Stereo – Travellers In Space And Time (Simian Records/Elephant 6/ Yep Roc Records cd, 2010)

1) The Code; 2) Dream About The Future; 3) Hey Elevator; 4) Strange Solar System; 5) Dance Floor; 6) C.P.U.; 7) No One In The World; 8) Dignified Dignitary; 9) No Vacation; 10) Told You Once; 11) It’s All Right; 12) Next Year At About The Same Time; 13) Floating In Space; 14) Nobody But You; 15) Wings Away; 16) Time Pilot

I 2009 ga The Apples In Stereo ut samleplata #1 Hits Explosion, med et utvalg sanger fra deres ordinære studiealbum. Det var selvsagt en ironisk tittel, det var lenge siden gruppas form for popmusikk var å finne på toppen av salgslistene. Selv om det store salget uteble, hadde likevel gruppa etablert seg som en sikker leverandør av oppfinnsom popmusikk. Sangene deres ble også brukt i reklamekampanjer, hos kjedebutikker og annet, så en brukbar kommersiell profil hadde de tross alt bygget opp.

Da The Apples In Stereo spilte inn sitt syvende studioalbum i starten av 2010, var det med flere nye gruppemedlemmer. Robert Schneider var fortsatt hjertelig tilstede, som leder, vokalist og komponist, men hadde fått med seg flere nye musikere. Kun Eric Allen var fortsatt med fra tidligere. De tre mulitinstrumentalistene John Dufilho, Bill Doss og John Ferguson fylte ut kvintetten. Det var et sjeldent kompetent lag musikere som lagde Travellers In Space And Time.

Travellers In Space And Time innebar et stilistisk brudd med tidligere utgivelser. The Apples In Stereo hadde alltid hatt fotfeste i sekstitallets pop- og rockmusikk, slik den ble spilt av The Beatles og Beach Boys, samtidig som de hadde hatt et godt øye til powerpop ala Big Star, Rasberries og Badfinger. Produksjon og instrumentering hadde riktignok variert opp gjennom årene, men grunntonen hadde vært rimelig ens. Det var åpenbart at Schneider hadde søkt inspirasjon på andre jaktmarker denne gangen, nærmere bestemt det sene sytti- og tidlige åttitallets populærmusikk.

I følge Schneider var Travellers In Space And Time et slags konseptalbum om å (nettopp) reise i tid og rom. Da var det ikke uventet med et «futuristisk» drag over begivenhetene, uten at det var avgjørende med dypdykk i tekster og konsept for å få utbytte av plata. Tvert i mot var Travelleres In Space And Time gruppas «letteste» album, fult av fengende poplåter som satt i øret ved første lytt. Lydbildet var badet i effekter fra tiårsskiftet 1970/80. Her var det tilnærmede disco- og danserytmer, svisjende synths, «lystig» kor, håndklapping og pompøse arrangementer, med store doser elektroniske instrumenter. Det rene gitarbandet The Apples In Stereo var en saga blått.

Mest av alt minnet Travellers In Space And Time om Electric Light Orchestra. Schneider må ha fordypet seg i album som Discovery (1979), Xanadu (1980), Time (1981) og Secret Messages (1983). Sanger som Dream About The Future, Nobody But You – for en låt! – og Wings Away var nærmest som hyllester til Jeff Lynne å regne, der eplene la seg svært tett opp til melodiføring og instrumentering til heltene fra Birmingham, UK. Schneider hadde aldri vært redd for å vise frem sine inspirasjonskilder, men aldri hadde han vel vært tydligere enn her.

De nevnte ELO-platene var ikke regnet for å være kredible i rockkretser, men Lynne og ELO har fått en velfortjent rehabilitering med årene. Han og de andre medlemmene laget en rekke fenomenale popplater, som fortsatt holder mål, mange år etter innspillingene. Det burde ikke overraske noen at Schneider var i stand til å skape god popmusikk med dette utgangspunktet, og han sviktet ikke. Travellers In Space And Time var gjennomgående fengende lytting, selv om helheten kanskje var litt mindre varig enn de beste albumene fra The Apples In Stereo. Dèt var nok en konsekvens av å legge seg tett opp til forbildenes uttrykk. Likevel, plata var livsbejaende, uten å bli «konstruert» lykkelig eller kalkulerende. Schneiders kjærlighet for denne popmusikken var genuin, og det skinte tydelig gjennom.

Rating: 7,5/10