10CC – …Meanwhile (Polydor cd, 1992)

1) Woman In Love; 2) Wonderland; 3) Fill Her Up; 4) Something Special; 5) Welcome To Paradise; 6) The Stars Didn’t Show; 7) Green Eyed Monster; 8) Charity Begins At Home; 9) Shine A Light In The Dark; 10) Don’t Break The Promises

Etter en turne høsten 1983 var det slutt for 10CC. Stewart og Gouldman holdt imidlertid aktiviteten oppe på hver sin front. Særlig Stewart var profilert, mye takket samarbeidet med selveste Paul McCartney. Stewart, som var noe av en Macca-disippel, var med på både Tug Of War (1982), Pipes Of Peace (1983), Give My Regards To Broad Street (1984) og ikke minst Press To Play (1985). Dette var ikke McCartneys beste periode, men likevel var samarbeidet en åpenbar fjær i hatten til Stewart. Gouldman jobbet som tidligere nevnt med Andrew Gold, først under navnet Common Knowledge og deretter som Wax.

I mai 1992 dukket det så opp et nytt album med 10CC, og buzzen fra det nye plateselskapet Polydor var at nå var den originale besetningen samlet igjen, på et helt nytt album! Så var det likevel ikke slik. De «fortapte sønnene» Kevin Godley og Lol Creme var riktignok med på kor, og Godley sågar som hovedsanger på et spor. Hovedgrunnen til at de at de lot seg overtale til å stille opp var at Polydor hadde et album til god fra de to, etter at duoen Creme & Godley hadde blitt oppløst på slutten av åttitallet. Dermed var det kontraktsforpliktelser som sørget for «gjenforeningen» og ikke et reelt ønske om å samarbeide igjen. Alle sangene var da også skrevet Eric Stewart og Graham Gouldman, og …Meanwhile var i realiteten et album fra de to.

Polydor ønsket suksess i USA og insisterte på Gary Katz som produsent. Katz hadde jobbet med mange artister, men var mest kjent for å ha produsert flere av Steely Dans album. Han involverte en rekke kjente studiomusikere, som Jeff Porcaro, Freddie Washington, Michael Landau, David Paich og flere til. Utrolig nok dukket også den store helt og magiker Dr. John opp på piano på tre spor. Paul McCartney var med på bass på et spor.

Albumet ble spilt inn New York og Los Angeles. Etter sigende var ikke Stewart og Gouldman fornøyd med hverken Katz eller den utstrakte bruken av studiomusikere. Stemningen i studio var anstrengt, fantastiske musikere til tross. Hvorvidt dårlig stemning var grunnen til at …Meanwhile endte opp som et mislykket album skal ikke sies for sikkert, men det skulle sannsynligvis mer enn god stemning til for å redde dette prosjektet. For her var 10CC tilbake i det traurige nabolaget til Look Hear og Ten Out Of Ten. Selv med den beste vilje var det ikke mulig å trekke frem et eneste spor som løftet seg ut av den grå grøten. Den ene anonyme sangen etter den andre skled forbi, med kjedelig, traurig popmusikk pakket inn i en glatt, intetsigende «proff» lyd. Det var lite eller ingenting å høre av at de fantastiske fire var samlet i studio igjen for første gang nesten 25 år. Det var i grunn ingenting som minnet om 10CCs glansdager overhodet.

Rating: 3/10