Argent – In Deep (Epic LP, 1973)

1) God Gave Rock And Roll To You; 2) It’s Only Money (part 1); 3) It’s Only Money (part 2); 4) Losing Hold; 5) Be Glad; 6) Christmas For The Free; 7) Candles On The River; 8) Rosie

Siste halvåret av 1972 og inn i 1973 red sliterne i Argent høyt. De fikk en kjempehit med Hold Your Head Up og albumet All Together. Deres periode som «hot property» skulle imidlertid være kortvarig, og allerede med oppfølgeralbumet In Deep, som ble sluppet i mars 1973, var den kommersielle kurven nedadgående. Riktignok ble singelen God Gave Rock & Roll To You en hit i UK, men albumet slet med å krabbe særlig opp på listene. Det var ikke helt fortjent, da In Deep var et bedre album enn forgjengeren.

God Gave Rock And Roll To You var et kalkulert forsøk på å skrive en hit, og som vanlig når man prøver litt for hardt, blir det hverken spesielt vellykket eller kommersielt stort. I motsetning til forgjengeren Hold Your Head Up holdt God Gave Rock & Roll To You seg i et tilnærmet balladeterreng, med et voldsomt, pompøst refreng. Det kan for så vidt være vellykket det, men koblet med en tekst som i dette tilfellet ble kamelen vel tung å svelge. Var det Gud som ga oss rock & roll? Var ikke dette djevelens musikk? Robert Johnson og alt det der? Riktignok var det instrumentelle slet ikke verst, med et neddempet og smakelig mellomspill. Det medførte at sangen var tja, håndterbar? i Argents tross alt smakfulle hender. Fullstendig over styr gikk det først da kristenrockere som Petra satte sine klamme klør i den. Og kanskje aller verst var det da Kiss fikk tjevlet den paddeflat på sitt sedvanlig vulgære vis tyve år senere.

Resten av In Deep var full av Argents blanding av progressiv rock og tyngre, rett frem hardrock, representert av henholdsvis Rod Argents klassiskinspirerte orgelorgier og  Russ Ballards typiske rock av tiden. Det var da også sistnevnte som stod bak God Gave Rock And Roll To You. Denne gangen delte Ballard og teamet Rod Argent/Chris White likt på låtskrivingen, med fire spor hver. Argent og White produserte som vanlig.

Selv om In Deep var et bedre album enn forgjengeren, var også denne plaget av ujevnheter. God Gave Rock And Roll To You er nevnt. De klarte ikke å dy seg fra å ta med en kjedelig boogie også denne gangen. Rosie het synderen. Den lå heldigvis til slutt på plata og var dermed lett å unngå.

Bedre var Ballards todelte It’s Only Money, som hørte hjemme i hardrockland, men som var full av fine detaljer fra Rod Argent, og i tillegg hadde en fengende melodi. Et høydepunkt.

White og Argents bidrag la seg som vanlig mellom McCartney-inspirert balladepop og mer rendyrket progressiv rock. Balladene Christmas For The Free og Losing Hold representerte det beste og det verste i det de to leverte. Christmas var en vakker, avslepen ballade, som festet seg ved hjelp av en hektende melodi og et sobert arrangement. Losing Hold var «storslagent» pompøs, uten at det opplevdes som annet enn en sjangerøvelse, der klisjeenes tomme tønner dundret i bakken.

White og Argents mer progressive bidrag var også ujevne, men landet på et vis på beina. Den tangentbaserte Be Glad var tidvis på grensen til det trivielle i sin dyrking av klassiske anslag, men hadde likevel endel for seg i løpet av de drøyt åtte minuttene den varte. Candles On The River var tyngre i sine hammondfantasier, med drev i vokalpartiene, uten at helheten hevet seg over gjennomsnittlig progrock ala 1973.

Rating: 6,5/10