Autechre – Draft 7.30 (Warp cd, 2003)

1) Xylin Room; 2) IV VV IV VV VIII; 3) 6IE.CR; 4) TAPR; 5) Surripere; 6) Theme Of Sudden Roundabout; 7) VL AL 5; 8) P.:NTIL; 9) V-PROC; 10) Reniform Puls

For å få et visst grep om det abstrakte uttrykket til Autechre og katalogen deres, har undertegnede funnet det hensiktsmessig å dele galskapen inn i faser. Fasene kan selvsagt ikke ses isolert, da musikken til Booth og Brown utviklet seg gradvis og det nesten alltid var elementer til stede som kunne bekrefte linjene bakover. Likevel var det mulig å dele utgivelsene inn i noen delvis isolerende bolker, og 2003s utgivelse Draft 7.30 var en del av det tredje «spranget» i gruppas musikalske utvikling, som startet med Confield fra 2001.

Confield konsept om musikk som skapte seg selv, om toner som utviklet seg gjennom uendelige variasjoner skapt av maskiner og ikke musikere, hvor Autechre kun overvåket og korrigerte, fortsatte på Draft 7.30. Slik sett var plata skåret over samme lest som forgjengeren. Så dukket forskjeller opp sakte men sikkert, selv om hovedinntrykket var mye det samme som sist.

Draft 7.30 var en smule mer avdempet enn forgjengeren. På Confield gikk Autechre svært langt ut i det tilnærmet umusikalske, hvor de fleste tradisjonelle holdepunkter i form av stabile rytmer, gjenkjennelige tema og hektende øyeblikk av melodikk var fraværende. På Draft 7.30 ble det gitt visse konsesjoner til melodi, «nesten-dansbarhet» og øyeblikk av varme. Det gjorde Draft 7.30 en smule mer konvensjonell, selv om fortsatt var tilhold langt ute i problematiske nabolag; det var lite som minnet om tradisjonell  elektronika her.

Draft 7.30 opplevdes som en konsolidering for Autechre, nærmest som en test av om sporet de gikk inn i på forgjengeren var en fruktbar vei videre. Slik man hørte Draft 7.30 var svaret et forsiktig kanskje ikke? På et spor som SURRIPERE forlot de mer eller mindre hele maskinkonseptet, og hvilte seg i det musikalske uttrykket de lyktes så godt med på Tri Repetae, Chiastic Slide og LP5. Da levde også musikken på en annen måte, med en hekt og kobling, i hvert fall til denne lytteren. Det samme gjaldt Vl AL 5, som hadde samme løft og tiltrekningskraft som deres beste materiale. Særlig LP5 var gjenkjennelig på deler av Draft 7.30, selv om sistnevnte var betydelig mer springende og urealisert i forhold til LP5s strukturelle skjønnhet og ynde.

Med sitt musikalske ståsted mellom LP5 og Confield ble Draft 7.30 dukket for første gangen tanken om nok et Autechre album opp. Frem tid da hadde Booth og Brown hatt en stadig utvikling og realisering av ideer, som hele veien hadde gitt tidvis storartede musikalske opplevelser for nysgjerrige lyttere. Draft 7.30s mangel på nyskapning var muligens urettferdig å bruke mot en duo som virkelig hadde stått i frontlinjen for å utvikle en ny sjanger og tatt fryktløse musikalske valg gjennom ti år. Likevel var det første gangen det var litt, tja kjedelig?, å lytte til et nytt produkt fra de to. Det var isolert sett liten grunn til å sette på Draft 7.30 da man skulle lytte til Autechre. Det fantes bedre album, enten man ville ut i det villeste terrenget eller nyte det vakre.

Så skal det gjøres unntak for SURRIPERE og VL AL 5, som begge var musikk av ypperste klasse.

Rating: 6,5/10