Audioslave – Out Of Exile (Interscope cd, 2005)

1) Your Time Has Come; 2) Out of Exile; 3) Be Yourself; 4) Doesn’t Remind Me; 5) Drown Me Slowly; 6) Heaven’s Dead; 7) The Wom; 8) Man or Animal; 9) Yesterday to Tomorrow, 10) Dandelion; 1) #1 Zero; 12) The Curse

Til manges overraskelse ble ikke Audioslaves debutalbum en engangsaffære. Det er mange «supergrupper» som har gått hver til sitt etter ett album. Store egoer tar godt med plass, og er ofte ikke forenlige med gruppedynamikk og det å ta hensyn til hverandre. Audioslave passerte det første hinderet, og rakk tre album før det hele var over.

Gruppa fikk umiddelbar suksess med debuten, og lykkeligvis for medlemmene fikk de suksess på halen av musikkbransjens salg av fysisk produkt. Slik ble det penger av, og gruppa supplerte ytterligere med omfattende turnering. I tillegg til konserter bød 2004 på arbeid med album nummer to, som kom ut i mai 2005. Gruppa hadde skrevet endel nytt materiale, i tillegg til at komposisjoner som var til overs fra innspillingen av debuten ble hentet frem.

Out Of Exile dundret rett inn på førsteplass på Billboard, og selv om salget avtok ganske raskt, var det nok en suksess for Audioslave. Suget etter hard rock av det klassiske slaget hadde alltid vært stort i USA, og var det åpenbart fortsatt. Stilmessig holdt Out Of Exile seg stort sett til oppskriften fra debutalbumet. Det innebar en blanding av kontant hardrock og alternativ metal, spedd ut med rolige øyeblikk. Lydmessig var Out Of Exile en smule tøffere enn debuten. Det låt muskuløst og fett, selv om man aldri endte ut i ekstremmetalen. Det svingte likevel bedre av debuten, og Out Of Exile nådde heller aldri tyngden og elegansen til Soundgarden og Rage Against The Machine da de rocket løs.

Låtmaterialet holdt dessverre ikke samme nivå som på debuten. Det var ingenting her som matchet for eksempel Cochise fra forrige gang. I stedet fremstod låter som Drown Me Slowly direkte masete, uten nødvendige løft i riff og melodiføring. Tom Morello var  fortsatt en formidabel gitarist, men han var ikke like oppfinnsom og spennende på Out Of Exile som på debuten. Det var en mangel på minneverdige riff denne gangen, noe som gjorde jobben hans vrien.

Audioslave klarte seg denne gangen best i det roligere materialet, hvor Cornell fikk vist frem hvilken formidabel vokalist han var. Heaven’s Dead var et godt eksempel, en sang som kunne ta plass blant høydepunktene debuten hadde å by på. På singelen Be Yourself nærmet de seg poprock, og det kledde gruppa kun passe middels. Audioslave var en isbryter, en tung, drivende kraft – når de var i rett i humør. Like gode var de ikke som popband, da ble det noe smått uforløst og baktungt over det hele. Da var tittelsporet  bedre, og her hadde Morello kommet opp med et minneverdig rifforama. Kanskje ikke tilfeldig at rytmikken her lå tett på Rage Against The Machine?

Rate: 6/10