Audioslave – Revelations (Interscope cd, 2006)

1) Revelations; 2) One and the Same; 3) Sound of a Gun; 4) Until We Fall; 5) Original Fire; 6) Broken City; 7) Somedays; 8) Shape of Things to Come; 9) Jewel of the Summertime; 10) Wide Awake; 11) Nothing Left to Say but Goodbye; 12) Moth

Audioslave var raske på avtrekkeren med album nummer tre. Kun halvannet år etter Out Of Exile var det klart for gruppas tredje og siste plate. Samarbeidet strandet nemlig rett etter utgivelsen av Revelations. Det var vanskelig å få skikkelig tak på hva som skjedde, da både Chris Cornell og Tom Morello hadde rimelig tåkete forklaringer på oppbruddet. Det mest nærliggende var at Cornell ville videre til en solokarriere. Så skulle de to likevel rekke å stå på samme scene igjen ti år senere, rett før Cornells tragiske bortgang.

Brendan O’Brien produserte Revelations. Han hadde vært tekniker på Out Of Exile (som Rick Rubin produserte) og hadde jobbet med en lang rekke store artister. På hans klientliste stod blant andre Pearl Jam, Red Hot Chili Peppers, Bruce Springsteen og The Black Crowes, for å nevne noen få. O’Brien var et godt valg av Audioslave, der de satte i verk planen om å lage sitt funk-soul album. Dèt ble det riktignok ikke, men det kunne merkes en tyngre funk i rytmikken og en anelse sløyere drag i røsten til Cornell. I tillegg var Audioslave en velsmurt rockmaskin, som spilte med arrogant selvtillit. Denne kombinasjonen ga Revelations et snev av mørk sleaze, som tok seg godt ut. Slik ble plata et lite avvik fra de to førstes oppskrift med Soundgarden møter Rage Against The Machine møter klassisk hardrock. Lyden var luftigere, musikken fikk anledning til å puste, noe som gjorde lytteropplevelsen behagelig og ikke så klaustrofobisk som mange av de superkomprimerte rockplater av den tiden (Hei Metallica!).

Forutsetningene lå dermed til rette for et trivelig og kult rockalbum med den rette sjarmen og schwungen. Så ble Revelations likevel ingen fullt ut vellykket historie, der problemene var de samme som på forgjengeren; låtmaterialet var ikke av det mest minneverdige kaliberet. På debutplata hadde Audioslave en lang rekke varige låter å bygge album på, men både Out Of Exile og Revelations manglet den samme substansen på melodisiden. Samtidig var det hele veien ok lytting, mye på grunn av de løst funky rytmene som hvilte under Cornell. De låtene som hevet seg over gjennomsnittet, så som tittelsporet, Nothing Left To Say But Goodbye og Sound Of A Gun ble liser i et smått fattig terreng.

Revelations nådde et stort publikum, sik forgjengerne hadde gjort det. Likevel var plata den av gruppas som solgte minst, selv om gullplate ble hanket inn etter en stund. Cornell var unnvikende til å følge opp plata med turne, og dermed fislet Audioslave ut i ingenting. Cornell jobbet videre med en solokarriere, og Tom Morello turnerte med sitt prosjekt Nightwatchman.

Rating: 6/10