Aerosmith – Classics Live I (Columbia LP, 1986)

1) Train Kept A-Rollin’; 2) Kings And Queens; 3) Sweet Emotion; 4) Dream On; 5) Mama Kin; 6) Three Mile Smile / Reefer Head Woman; 7) Lord Of The Thighs; 8) Major Barbara

Aerosmith – Classics Live II (Columbia LP, 1987)

1) Back In The Saddle; 2) Walk This Way; 3) Movin’ Out; 4) Draw The Line; 5) Same Old Song And Dance; 6) Last Child; 7) Let The Music Do The Talking; 8) Toys In The Attic

Etter utløpet av kontrakten gikk Columbia i kjent stil gjennom det de hadde av arkivopptak med Aerosmith, og ga ut to album med liveopptak i 1986 og 1987. Ingen av platene solgte all verden da de kom ut, men ble etter hvert dradd med i draget etter gruppa enorme suksess på slutten av åttitallet. Classics I endte opp med å selge til  platina og Classics II til gull.

Samtidig med utgivelsene av konsertopptakene fikk Aerosmith søkelyset midt i fleisen igjen, gjennom samarbeidet med Run DMC. Run DMC gjorde en versjon av Walk This Way, med gjesteopptreden fra Tyler og Perry, både på selve låten og ikke minst i den ikoniske videoen. Resultatet var topp fem i USA, tung rotasjon på MTV, hiphopens endelige kommersielle gjennombrudd i USA og resten av verden, og et stort comeback for Aerosmith. Dermed hadde gruppa fått grunnlaget de trengte for en eventyrlig kommersiell, om ikke kunstnerisk suksess.

Classics I bestod av fem opptak fra Orpheum Theater, Boston, i februar 1984, to opptak fra 1978, samt et opptak fra innspillingen av Rocks. For å begynne med det siste først; Major Barbara var en smått psykedelisk bluesballade, som ikke festet seg spesielt. Det var lett å forstå at den ikke fikk plass på noen av de fem første studioplatene. De fem liveopptakene fra februar 1984 dokumenterte Aerosmith live uten Perry og Whitford,  med Jimmy Crespo og Rick Dufay, som var de midlertidige erstatterne. Det låt overraskende fett, og det var vanskelig å høre særlig forskjell fra opptakene med Perry og Whitford. Det var både hyggelig og overraskende, for Aerosmiths konsertform på første halvdel av åttitallet var ujevn, og ofte plaget av at Tyler ikke leverte varene bak mikrofonen. Da de to opptakene fra 1978, særlig Kings And Queens, også stod seg, ble Classics I et godt dokument å ha med i historien om Aerosmith.

Classics II bestod også, med ett unntak, av opptak fra Orpheum Theater. Denne gangen fra 31. desember 1984. Da var originalbesetningen samlet igjen, og Aerosmith harvet gjennom et knippe av sine største hits. Det låt sprekt her også, selv om opptakene ikke hadde den beste lyden. Det var synd, men ble kompensert av gleden av å høre klassikerne fra scenen, i en periode som var vanskelig for gruppa. Denne kvelden var det imidlertid fest, de var på hjemmebane i Boston og det var nyttårsaften. I tillegg var det Tom Hamiltons bursdag.  Let The Music Do The Talking, som dukket opp på Done With Mirrors året etter, gjorde ikke skam på seg. Skal favoritter velges må det likevel  bli den skramlende versjon av Movin’ Out og en hamrende Toys In The Attic.

Skal du bare ha et livealbum fra Aerosmiths 12 første år, ville jeg valgt Live! Bootleg fra 1978, men Classics I og II gjør seg fint i hyllene de og. Så hvorfor ikke?

Rating: 7/10 (begge)