Angst Skvadron – Flukt (Agonia cd, 2008)

1) U.F.O. (Intro); 2) Silent Light, Alien Night; 3) A Song to the Sky; 4) Negativitetens kveletak; 5) The Astroid Haemorhoids and the Drunken Sailor; 6) Slaves of Mental Distortion; 7) Beyond Andromeda; 8) Satan (Outro)

Noen ganger må det tas solide omveier for å komme frem. Undertegnede sikret seg Angst Skvadrons to album fra den fantastiske platesjappa Aquarium Records i San Fransisco. Musikk spilt inn av musikere fra østlandsområdet, noen mil fra mitt hjemsted, måtte altså halve kloden rundt før den var tilgjengelig. Da Angst Skadron omsider var i hus, var det ingen tvil om at det var verdt både investering og venting.

Angst Skvadron var bandet til en viss Trond Nefas (aka Trond Bråthen). Han var sentral i norske blackmetal band som Urgehal, Kvist, Beastcraft og In Lingua Mortua. Disse gruppen leverte hovedsakelig trve kvlt black metal, men Nefas bedrev også mer sjangerovergripende musikalske utskeielser, ikke minst i Angst Skvadron.

Angst Skvadron, og særlig det første albumet Flukt, var også forankret i black metal, men var også mye mer. Flukt var en miks av black metal, spacerock-inspirasjon og tung, progressiv metal. På omslaget ble blant andre Queens Of The Stone Age, Ved Buens Ende, Neptune Towers, Yes, Iron Maiden, Burzum, Bjørk, Lars Monsen (!), X-files og War Of The Worlds nevnt som inspirasjonskilder. Dét var en eklektisk miks, som også delvis ga seg til kjenne i musikken, om for noens tilfelle mest i ånd.

Flukt var gjort unna på 34 minutter, og bestod av seks låter pluss intro og outro. Musikken var, med unntak av den innledende elektroniske spacetrippen, forankret i midt tempo black metal, med anslag av mer tradisjonell metal i riff og driv. Et band som Voivod dukket opp som en referanse; Flukt låt som en blanding av Ved Buens Ende, Voivod og Burzum, med drypp av ett vrengt, metallisert Hawkwind.

Flukt var fet, drivende og passe rett i trynet, uten å være i nærheten av den mest lo-fi black metallen. Låtene ble brodert ut med piano, synthesizers, stemmeopptak og mellotron, som bidro til å løfte de spenstige komposisjonene langt ut, om ikke helt til kosmos, så i hvert fall  ut av tradisjonell black metal. Flukt var stemningsfull, sær og dypt progressivt psykedelisk. Tekstene og låttitlene bygde opp under stemningen av fremmedgjorthet og space; U.F.O. (Intro), Silent Light, Alien Night, The Astroid Haemorhoids and the Drunken Sailor og Beyond Andromeda.

Alle låtene hadde små og store teksturer og løsninger, som i tillegg til å gi Angst Skavdron egenart, også bandt det hele sammen. Hør for eksempel hvordan en theremin remjet i den slepende, seige A Song To The Sky, som en ond ånd svevende over Nefas stemme, eller hva med det James Bondske temaet over det herlige rifforamaet på The Astroid Haemorhoids And The Drunken Sailor ? Her ble sekstitallestetikk og lounge blandet med tung metal, med en sjeldent ekkel vokal i dypet, som mikset seg med det skumle, creepy «Fantepakk er det nok av», fra en eldre, bister mannsstemme. Og ikke å glemme den seksuelle forløsningen fra mann og kvinne, eller var det alien og kvinne?, i outroen, hvor også den skumle karen dukket opp med fantepakket sitt.

Avslutningsvis må Negativitetens Kvelertak nevnes. Her sang Nerfas på norsk, om hvordan livet var vanskelig og tungt, over et urfengende gitarstuk og grusete buzz. Han takket post traumatisk stress for inspirasjon på omslaget, og det virket som om dèt var tematikken som var gjemt i denne perlen, som ble tett på rørende da en vakker kvinnestemme sang «gi aldri opp» over det drivende metalstuket, myket opp av fjernt, gammelmodig piano.

Rating: 8/10