The Avalanches – Wildflower (Molduar LP, 2016)

1) The Leaves Were Falling; 2) Because I’m Me; 3) Frankie Sinatra; 4) Subways; 5) Going Home; 6) If I Was A Folkstar; 7) Colours; 8) Zap!!; 9) The Noisy Eater; 10) Wildflower; 11) Harmony; 12) Live A Lifetime Love; 13) Park Music; 14) Livin’ Underwater (Is Something Wild); 15) The Wozard Of Iz; 16) Over The Turnstiles; 17) Sun­shine; 18) Light Up; 19) Kaleidoscope Lovers; 20) Stepkids; 21) Saturday Night Inside Out; 22) Frankie Sinatra (extended mix)

Medlemmene i The Avalanches hadde mange jern i ilden på 2000- og 2010 tallet, seIv om det var langt mellom de offisielle utgivelsene fra gruppa som så dann. Prosessen med det som endte opp som gruppas andre album, Wildflower, ble påbegynt så tidlig som i 2005, men plata materialiserte seg ikke før sommeren 2016. Det skyldes medlemmer som kom og gikk, samarbeidspartnere som ble alvorlig syke og de mange forespørslene fra andre artister om bidrag fra den kreative gjengen.

Da det første livstegnet kom i form av singelen Frankie Sinatra, var det mange som lurte; hadde man ventet i 15 år på dette? Frankie Sinatra var en vindskeiv liksom-calypso, med den vanvittige rapperen Danny Brown i front. Brown var med på låten og ikke samplet, og det fortalte om endringer Avalanches-leieren. Den skrudde sangen var ikke på nivå med Since I Left You, men dens skranglete sjarm sèg innover både denne og andre lyttere, og ble etter hvert en favoritt, som økte forventingene til albumet.

Da Wildflowers omsider ble utgitt, var det til gode kritikker og mottagelse blant fansen. Det var ingen tvil om at The Avalanches fortsatt var seg selv. Det hadde ikke skjedd så all verden med måten musikken ble skrudd sammen på, med unntak av at det denne gangen var en lang rekke gjestevokalister på plass. Danny Brown er nevnt, Biz Markie, Camp Lo og MF Doom var andre navn som dukket opp fra hiphop-verdenen. Fra indie-universet bidro Kevin Parker (Tame Impala), Warren Ellis (Dirty Three), Jonathan Donahue (Mercury Rev), Father John Misty, Toro Y Moi og Jennifer Herrema (Royal Trucks, Black Banana). Merkelig nok dominerte ingen av disse begivenhetene i særlig grad, med unntak av Danny Brown på Frankie Sinatra og Biz Markie på The Noisy Eater. I all hovedsak var The Avalanches seg selv, slik de fremstod på debuten. Dèt vil si en rytmisk popmusikk skapt av samples fra disco, funk og annen dansemusikk, ispedd samples fra all verdens musikk og uttrykk, og da kanskje særlig fra sekstitalls psykedelia.

Wildflowers minnet lytteren på at The Avalanches hadde vært savnet, og at de samme musikalske ideene fortsatt stort sett var bærekraftige, så mange år etter debuten. Musikken var både livsbejaende og melankolsk, og hensatte på mange måter lytteren i den samme tilstanden som debuten gjorde. Så var overraskelsesmomentet og duften av noe nytt litt fraværende på Wildflowers, hvor det mer dreide seg om et trivelig gjenhør med musikk fra den gang da, gjesteartister til tross. En del av sangene skled forbi, uten å feste seg hos lytteren som annet enn hyggelig bakgrunnsmusikk. Løsningene var ikke alltid like gode som sist, og dermed ble det noe smått likegyldig over deler av Wildflower. Så var det heldigvis nok interessante øyeblikk til at plata var verdt noen runder i spilleren, før det beste stoffet ble plukket ut til diverse mikstapes.

Rating: 7/10