Autechre – elseq 1-5 (Download, 2016)

elseq1: 1) feed1; 2) c16 deep tread; 3) 13×0 step; 4) pendulu hv moda; 5) curvcaten
elseq2: 1) elyc6 0nset; 2) chimer 1-5-1; 3) c7b2
elseq3: 1) eastre; 2) TBM2; 3) mesh cinereaL
elseq4: 1) acdwn2; 2) foldfree casual; 3) latentcall; 4) artov chain; 5) 7th slip
elseq5: 1) pendulu casual; 2) spTh; 3) spaces how V; 4) freulaeux; 5) oneum

I 2015 gjennomførte Autechre en turne i USA, hvor de ble godt mottatt. Autechre hadde, skaffet seg et godt rykte som konsertattraksjon. Dèt på tross av at Booth og Brown i stor grad stod og fiklet med mac’ene sine mens de stod på scenen. Diverse liveopptak viste at gruppa var i stand til å skape oppfinnsom og givende musikk rett fra scenekanten, en musikk som mer eller mindre ble improvisert frem der og da.

I de første månedene av 2016 begynte det å dryppe smakebiter med ny musikk fra Autechre, og i mai 2016 dukket elseq 1-5 opp på gruppas hjemmeside. elseq 1-5 var kun tilgjengelig som nedlastning, og har aldri blitt utgitt på fysisk format, være seg vinyl eller cd.

elseq 1-5 var ett album, med en samlet spilletid på 247 minutter. Albumet var delt i fem deler, som kunne lyttes til som separate album. Det gjorde elseq1-5 mer håndterbar i alt sitt omfang, men best var det å tenke på elseq som en stor helhet, en voldsom konsentrasjon, konsolidering og vei videre for gruppa. Etter den tunge og vanskelige Exai var det en positiv opplevelse å dykke ned i kolossen elseq. Her fant Autechre tilbake til seg selv, med gjennomgående mer interessant og givende materiale enn det forgjengeren hadde bydd på. Så var 247 minutter en kraftig dose, og det kunne sikkert vært hensiktsmessig med en barbering. Likevel var ikke behovet for å korte ned like prekært som det var på Exai.

esleq1-5 bekreftet på mange vis Autechres farvel til elektro, beats og IDM som både plattform og inspirasjonskilde. elseq1-5 hvilte på en seng av støymusikk, improv, musiqe-concrete og moderne klassisk musikk. elsq1-5 var et avgjørende punkt i utviklingen mot det uoppdagede. Og det etter at Autechre hadde vært blant de mest nyskapende elektronikaartistene på nittitallet. Deres utvikling på totusentallet var like «modig», men kanskje ikke like vellykket. elseq1-5 kom som en brytning, en form for redning for gruppas videre utvikling og virke. Det skal ikke forståes slik at elseq1-5 var fri for rytmikk, med det var en annen inngang, en annen tanke med bruken av rytmene; det var ikke lenger rytmer som rytmer, men mer av ytterligere en tekstur i de stor lydflatene Booth og Brown skrudde sammen.

Å anmelde hver enkelt av de fem delene fullt ut hver for seg er det ikke rom for, og det er heller ikke hensiktsmessig. Bedre da med noen ord om hvert kapittels inngang og særpreg.

elseq1 var dypt kompleks, med et visst sinne som fremtredende element. Musikken nærmet seg en industriell vrangvilje, hvor det ble gnidd og vrengt i et ugjestmildt landskap. Samtidig var det en kontemplasjon over det hele, en form for ro i stormens øye. Riktignok en ro i et klima med høy luftfuktighet og tunge, truende skyer.

elseq2 og elseq4 var betydelig åpnere i all sin rytmiske skjevhet. Her rumlet bakfulle rytmer med kjetting rundt skallen, inn og ut av avantgardistiske markeringer, hvor alt fra syngende synths, urene sinustoner og noe som minnet om analog støy, fabrikkerte en anti-musikk som var både inviterende og interessant lytting. På merkelig vis ble det aldri anstrengende å lytte til, det var kommet en viss kontemplasjon over de to middelaldrene engelskmennene. Det kledde Autechre.

Aller størst utbytte hadde undertegnede av elseq3 og elseq5. Her var Autechre mer avdempet enn de noen gang hadde vært. En slurete, ambiens med smak av kaldt, rustent stål. Mer av en industrisetting – også her – enn andrealbumet Ambers’ Brian Eno fantasier cirka 1978. Aller best var åpningssporet på elseq3, den 22 minutter lange eastre. Også åpningssporet på elseq5, pendulu casual var ypperlig. En lavtgående puls – mer enn rytme – som ble vridd og vrengt. Det hele ble holdt på aller laveste temperatur, aldri noen utløp, kun enn forsiktig følelse av levende maskiner som forsøkte seg på egen hånd.

Det er mange spor og enkeltelementer som kunne vært utdypet her. Oppsummeringen får være at elseq1-5 var et nytt høydepunkt fra Autechre, i all sin fryktinngytende størrelse.

Rating: 8,5/10