Albino Slug – Barabbas (Metal Art Disco, 1994)

1) Barabbas

Albino Slug hadde en utgivelse til i seg før gruppa forsvant inn på musikalske jaktmarker. Det var ingen overdrivelse å slå fast at gruppa forlot «this mortal coil» med et smell. «Barabbas» blir stadig katalogisert som en EP, men de tretti minuttene med musikk inneholdt flere ideer og mer musikalsk moro enn de fleste «fulle» album.

Barabass ble spilt inn i Brygga Studio i Trondheim, i det som ser ut til å ha vært to sessions, i henholdsvis august 1993 og februar/mars 1994. Albino Slug var da redusert til en kvartett. Trommeslager Morten Fagervik var ute av bildet. Han ble ikke erstattet, i stedet benyttet gruppa programmerte trommer. I tillegg til kvartetten deltok Trine Kolmannskog på vokal og Hans Magnus Ryan (Motorpsycho) på fiolin. Disse seks kokte sammen noe av den mest kraftfulle rocken som har blitt utgitt av norske artister.

Barabbas bestod av ett stykke musikk. Barabbas var drapsmannen og forbryteren som Pontius Piltaus sørget for at ble frigitt i stedet for Jesus, i følge historiske skrifter. Hvorvidt dette er sant eller ei vites ikke, men at tittelen var passende for den helvetesvisjonen Albino Slug og gjester trakk opp var det ingen tvil om.

«Barabbas» var et monster av avantrock. Den rumlet frem på en takfast beat, som var pakket inn i et støyslør av den underkjølte varianten (tenk Hive Mind på en rolig dag). Rundt, over og under røsket gitarist Audun Eriksen ut riff ala Melvins, og sørget for å holde en viss ankring i noiserock/vrien metal. Over dette formidable stuket gled Takles vokal inn og ut av lydbildet, hviskende og skrikende, alt etter som. Han måtte likevel finne seg å spille annen fiolin. Trine Kolmannskog utleverte nemlig sine indre demoner i en forrykt parafrasering av Diamanda Galas utrerte vokalgymnastikk. Det var som om hun hadde steget opp fra underverdenen for å avlegge Trondheim et besøk, og budskapet var ikke av den lystige sorten. Innledningsvis mante Ryan henne frem med sitt atonale fiolinspill, som en spellemann fra forgangne tider, som hadde gjenoppstått fra de døde. Det var vilt og livlig.  Opp i den voldelige miksen ble det dyttet diverse samples, som ikke akkurat dempet følelsen av kaos og akutt fare. Avslutningsvis løste det hele seg opp i opptak av svenske stemmer, i et herlig sammensurium, og lytteren kom ut på andre siden i en merkelig oppløftet stemning, etter at den svenske ungjenta hadde konkludert med at det er lurt å ha hjelm på når djevelen kommer.

Alle elementene ble på forunderlig vis holdt sammen til et stort og mektig hele. Ingenting var påklistret eller unaturlig. Barabbas var åpenbart gjennomarbeidet. Et unikt stykke mektig rock, langt utenfor allfarvei, som fortjener din oppmerksomhet. Om du takler brådypt, iskaldt og mørkt innsjøvann da.

I 995 spilte Albino Slug på Quart Festivalen og Oslo Rockfestival. Det kom dessverre ikke flere album fra gruppa. Flere av medlemmene gikk sammen med Kolmannskog videre til performancegruppen The Four i 1997.

Rating: 8/10