Atomic Rooster – Headline News (Towerbell LP, 1983)

1) Hold Your Fire; 2) Headline News; 3) Taking A Chance; 4) Metal Minds; 5) Land Of Freedom; 6) Machine; 7) Dance Of Death; 8) Carnival; 9) Time

Atomic Rooster turnerte i forlengelsen av den selvtitulerte comebackplata, men det tok ikke lang tid før besetningen (som vanlig) ramlet sammen. I oktober 1980 sluttet trommeslager Heyman. Etter et lite intermesso på to uker, med Ginger Baker på trommer, kom Paul Hammond tilbake til gruppa. Han hadde som kjent vært medlem tidlig på syttitallet. Dèt var sikkert en bedre løsning enn Baker, bare tanken på de to herrene Baker og Crane i samme band er rett og slett umulig å se for seg.

Gruppa fulgte opp 1980-albumet med  et par singler, og hadde en viss suksess i det voksende metal-miljøet i hjemlandet. På tross av dette ble gruppa droppet av plateselskapet. Da forsvant Du Cann ut igjen. Det stoppet ikke Vincent Crane og Paul Hammond fra å spille inn et nytt album. I 1982 gikk de to i studio, sammen med flere navngjetne venner. Tre gitarister deltok på innspillingen av Headline News, og det var ikke hvem som helst som stilte opp for Crane. David Gilmour, Bernie Torme og John Mizarolli var alle å høre på plata. Gilmour trenger ingen nærmere presentasjon. Bernie Torme hadde hatt sin egen gruppe midt på syttitallet, før han ble med i Ian Gillans band, og spilte på flere av hans album rundt tiårskiftet 1970/80. Mizarolli var et mer ubeskrevet blad, men han var en sterk gitarist, som senere slo seg opp som bluesartist og gitarlærer.

Headline News kunne like gjerne vært et Vincent Crane soloalbum. Han skrev alle sangene, med hjelp av kona Jean Crane på en del av tekstene, og sang på hele albumet. Headline News hadde heller ikke all verden til felles med tidligere Atomic Rooster utgivelser musikalsk sett, selv om Cranes hammond selvsagt dukket opp. Men det var fortsatt en viss gjenkjennelighet i Rooster-navnet, så dermed endte Headline News opp som Atomic Roosters syvende og siste studioalbum.

Headline News var et godt stykke unna forgjengerens heavy metal og hard rock. Plata var tungt dominert av synthesizere og keyboards, noe som ga musikken et kaldt, «stivt» preg. Det var overraskende at de innleide gitaristene ikke tok større plass, selv om spesielt David Gilmours umiskjennelige tone fikk slippe til, med sedvanlig godt resultat. Gilmour er en gitarist det alltid er verdt å lytte til, så også her.

Gilmour spilte på fire spor, og han var lett gjenkjennelig på to av det ujevne albumets beste sanger. Hold Your Fire var en dyster, «kjølig» midtempo låt, med godt løft i refrenget og en Gilmour som løftet begivenheten flere hakk, der gitarene fløt over synthesizere, trommer og keyboards. Metal Minds var i samme stemningsleie, og hadde en livstrøtt, futuristisk ånd som nesten gikk Gary Numan i næringen. Også tittelsporet hadde sine kvaliteter. Her hadde Crane kommet opp med en god kompoisjon, som trakk veksler på tidligere bravader innen prog, og blandet det med moderne impusler.

Da Crane og kompani tok veien ut av det dystre og prøvde seg på moderne pop ala 1982 ble resultatet mindre tiltalende. Land Of Freedom åpnet i et slags sen-Genesis terreng, og gikk på snørra så det sang. Taking A Chance og Times lettbeinte poprock var ikke stort bedre, og lytteren var lei før sangene var ferdig. Balladen Dance Of Death hadde noe i seg, men her strakk ikke Crane til som vokalist. Han stive, nesten toneløse cockney hang uforløst over et i og for seg spennende arrangement.

Machine og Carnival var to anmasende ikke-låter, og Headline News endte opp som frustrerende ujevn og noe av en tapt mulighet.

Vincent Crane la ned Atomic Rooster på slutten av 1983 og det ble aldri noen nye runder med gruppa, på tross av at Crane flere ganger syslet med planer om å sette Atomic Rooster sammen igjen.

Crane rakk å spille med Peter Green og flere andre i 1984, på albumet A Case For The Blues, og med Dexys Midnight Runners (som nevnt innledningsvis i denne gjennomgangen av Atomic Roosters katalog) i 1985. Crane tok livet sitt i 1989. Paul Hammond gjorde det samme i 1993.

Rating; 5,5/10