Aerosmith – Pandora’s Box ( Columbia 3cd, 1991)

I november 1991 slapp Columbia det obligatoriske bokssettet med Aerosmith. Med tittel hentet fra en låt på andre albumet Get Your Wings, dekket Pandora’s Box gruppas første periode på selskapet, som sammenfalt med Aerosmiths kreative gullalder på syttitallet. Det vil si, på siste halvdel av disc 3 fikk vi et utvalg låter fra tidlig åttitall, nærmere bestemt fra innspillingene av Rock In a Hard Place, i tillegg til et par spor fra soloprosjekter fra samme periode.

Pandora’s Box bestod av sanger fra albumene, uutgitte spor, alternative versjoner og konsertopptak. For den som var mest interessert i hitene til gruppa var utvalget litt magert, flere av gruppas mest kjente låter fra syttitallet var ikke tatt med. Slik sett vil boksen, som vanlig med bokssett, være mest interessant for dedikerte fans. For de av oss som regner seg til sistnevnte kategori, i alle fall for syttitalls-Aerosmith, var det en god del å hente på Pandora’s Box.

Det åpnet med en låt av Chain Reaction, et pre Aerosmith band som Steven Tyler sang i. When I Needed You var en tidstypisk låt av 1966, og det var ikke mulig å høre at det var Tyler som sang. Han hadde ikke funnet stemmen sin, slik vi kjenner den fra Aerosmith. Fra «Aerosmith»-innspillingene i 1973 var det tatt med en uutgitt låt, en versjon av John Sebastians On The Road Again. Denne var opprinnelig å finne på Lovin Spoonfuls debutalbum fra 1965, og senere i en versjon av The Sonics.  Det er lett å forstå at den ble utelatt fra debutalbumet, med sin bluesrock-planking. Write Me A Letter fra debuten var  med i en liveversjon. De tre siste sporene på disc 1 bestod av tidligere uutgitte konsertopptak. Først en tung, besk versjon av Peter Greens Rattlesnake Shake, som vred og vrengte på seg i over ti minutter, med lange gitarsoli fra Perry og Whitford. Det var nødvendig lytting for fansen. Fra samme radio live session ble det hentet en versjon av Rufus Thomas Walkin’ The Dog, og også den satt som en kule. Aerosmith var et nydelig band på denne tida. Helt til sist på disc 1 fantes en liveversjon av Lord Of The Thigs, fra Texas i 1978. Låten var med på både Live! Bootleg og Classics Live 1, og dermed ble denne versjonen litt til overs, selv om den låt fint også denne kvelden i juli 1978.

Disc 2 bestod av spor fra Toys In The Attic, Rocks og Draw The Line, i tillegg til uutgitte saker. Den første man merket seg var Krawhitham, en jam fra Kramer, Whitford og Hamilton, som ventet på at Tyler og Perry skulle «Get their shit together» under innspillingen av Draw The Line; en kul, rått rockende instrumental som det var fint å ha i hus. Det var også ytterligere to opptak fra konserten i Texas i juli 1978. Både I Wanna Know Why og Big Ten Inch Record gynget greit, uten å være umistelig. Mer interessant var den tidligere uutgitte All Your Love, Otis Rush mest kjente låt, og en låt Aerosmith sikkert hørte først på Blues Breakers With Eric Clapton fra 1966. Aerosmith gjorde ikke skam på denne; her var Tyler og Perry inspirert, og det svingte godt.

Disc 3 dekket slutten av syttitallet og begynnelsen på åttitallet. Dette var ingen enkel periode for Aerosmith, med de to tvilsomme albumene Night In The Ruts og Rock In A Hard Place. I Live In Connecticut var en kort snutt av marginal interesse, fra innspillingene av førstnevnte album. Mer interessant var Let It Slide, som skulle ende opp som Cheese Cake fra Night In The Ruts. Downtown Charlie var fra de samme innspillingene , en kjapp rocker med en hysterisk Tyler i front og piano rumlende i bakgrunn. Den kunne blitt til noe, men fremstod som en uferdig jam.

Aerosmiths kule versjon av Come Together var også med. Den var hentet fra soundtracket til den famøse kalkunen Sgt. Pepper Hearts Club Band, fra 1978. Come Together var ganske trofast mot originalen, men ble tilført et kledelig, sleazy drag.

Sharpshooter var hentet fra Brad Whitfords duoalbum med ex-Ted Nugent vokalist Derek St. Holmes. Albumet Whitford/St. Holmes ble utgitt i august 1981, etter at Whitford hadde forlatt Aerosmith, men ble ingen stor suksess. Sharpshooter var en ok hardrocklåt av tiden, med nydelig gitarspill fra Whitford. Det var også gjort plass til ett spor fra Joe Perry’s Projects andre album fra 1981. South Station Blues var ok rocker med bluesdrag, og en av to låter på dèt albumet Joe Perry sang selv.

Fra Rock In a Hard Place-innspillingene var det også tatt med en uutgitt låt. Riff & Roll hadde fortjent en plass på albumet, som hadde flere blundere som godt kunne vært byttet ut med den friske poprockeren. Det hadde dog fordret ny vokal fra Tyler, som slet alvorlig på denne versjonen.

På slutten av disc 3 lå det en virkelig godbit; Aerosmiths versjon av Beatles Helter Skelter. Den ble spilt inn mens gruppa holdt på med Toys In The Attic og var deilig lytting i all sin råskap.

Pandora’s Box er godteri for den dedikerte.