The Beta Band – Heroes to Zeros (Regal cd, 2004)

1) Assessment; 2) Space; 3) Lion Thief; 4) Easy; 5) Wonderful; 6) Troubles; 7) Out-Side; 8) Space Beatle; 9) Rhodo­dendron; 10) Liquid Bird; 11) Simple; 12) Pure For

The Beta Band hadde kun ett album til i seg før gruppa imploderte. På tampen av 2004 var det slutt. Vokalist og viktigste komponist Steve Mason tok fatt på en solokarriere, først under diverse artistnavn (blant annet King Biscuit Time) og senere under eget navn. Robin Jones og John Maclean fortsatte å samarbeide, under navnet The Aliens. De fikk med seg Gordon Anderson, som etter å ha vært tidlig medlem i The Beta Band, gikk solo og lagde flere gode album under artistnavnet Lone Pigeon. Slik sett ble The Beta Bands medlemmer fortsatt synlige på den musikalske himmelen.

Før de gikk fra hver til sitt lagde de Heroes To Zeros,  som var et fint album, til tross for en trang start og en tung innspillingsprosess. Etter å ha slitt med å komme i mål, koblet de på Nigel Godrich (Radiohead og annet), som mikset albumet ferdig. Godrich konstruerte en helhet av de tolv låtene gruppa hadde prestert. Albumet fikk blandet mottagelse da det kom i april 2004, men tiden har vært på Heroes To Zeros side i de seksten årene som har gått siden den gang. Albumet nådde ikke høydene til The Three E.P.s og var også et lite knepp under Hot Shots II, men et godt album var det lell.

Heroes To Zeroes viste frem et disiplinert Beta Band, hvor låtene gjennomgående var strukturerte rundt få ideer, og holdt seg innenfor rimelige tidsrammer. De musikalske impulsene var mer preget av indierock og tradisjonell poprock enn tidligere, her kunne man for første gang høre gruppa i tilnærmet «rockende» modus.

Assessment, den første singelen fra albumet, var en stor overraskelse. Første tanken var en ny U2 singel. Den brutale skuffelsen la seg ganske raskt, både fordi Assessment vokste på lytteren, og fordi resten av albumet viste frem et Beta Band i avslappet, upretensiøs modus. Gruppa hadde lagt av seg både det utflytende og det melankolsk søkende, til fordel for en «lettere» tilnærming til musikk og liv. Det kledde dem, etter den demonstrativt vriene «The Beta Band» og Hot Shot IIs blytunge tristesse.

Formatet på Heroes To Zeros ga Masons låter anledning til å skinne, og var kanskje det av gruppas album som best viste frem hans egenskaper som komponist, det lyse og upretensiøse formatet til tross. Jeg er særlig glad i Liquid Bird, som hakket og rev av sted på et sample fra Siouxsie & The Banshees Painted Bird, fra deres fantastiske A Kiss In The Dreamhouse. Snakk om god smak!

Easy var et annet høydepunkt, med knirkete synthfunk under hissig kassegitar og dansende orgel. Deretter fulgte like sterke Wonderful, som sammen med den vakre Troubles var det nærmeste albumet kom Hot Shots II i stemning og stil; å du melankolske bliss. Den psykedelia-marinerte Out-Side bør også nevnes, det var det nærmeste The Beta Band hadde kommet psykedelia siden «The Beta Band».

Det skal legges til at det var spor som ikke nådde de aller høyeste toppene, men alt i alt vandret The Beta Band ut av rockhistorien med æren i behold.

Rating: 7,5/10