Bauhaus – Rest in Peace: The Final Concert (Nemo cd, 1983/1992)
1) Burning From The Inside; 2) In Fear Of Fear; 3) Terror Couple Kill Colonel; 4) The Spy In The Cab; 5) Kingdom’s Coming; 6) She’s In Parties; 7) Antonin Artaud; 8) King Volcano; 9) Passion Of Lovers; 10) Slice Of Life; 11) In Heaven; 12) Dancing; 13) Hollow Hills; 14) Stigmata Martyr; 15) Kick In The Eye; 16) Dark Entries; 17) Double Dare; 18) In The Flat Field; 19) Boys; 20) God In An Alcove; 21) Hair Of The Dog; 22) Bela Lugosi’s Dead
5. juli 1983 spilte Bauhaus det som skulle vise seg å være gruppas siste konsert på mange år, og var dermed også enden på gruppas klassiske epoke. Det skulle komme en comebackturne i 1998, og sågar et nytt studioalbum i 2006, men for alle gode formål ble den viktigste perioden i Bauhaus historie avsluttet denne julikvelden i London. Dèt kom nok overraskende på mange, både fans og bekjente av bandet, roadies inkludert. De forstod tegninga og fikk bekreftet sine mistanker da Bauhaus la inn en rekke ekstranummer som ikke var oppgitt på setlisten. Og spikeren i kista kom da David J avslutningsvis sa Rest In Peace og gruppa forlot scenen – om ikke for godt, så i alle fall for en femten års tid.
Den siste konserten ble avholdt på Hammersmith Palais, og som vanlig i slike sammenhenger er det mange som skryter på seg å ha vært tilstede. I følge teksten i heftet som fulgte med utgivelsen, såpass mange at konserten måtte ha vært avholdt på Wembley Arena om alle skulle ha fått plass.
Konserten ble tatt opp rett fra miksepulten. Det ble ikke gjennomført noen form for editering eller miksing, kun de-hisssing for å fjerne båndstøy og den slags. Dessverre var lyden ganske mager, om ikke akkurat på bootlegnivå. Det låt spinkelt og lite kraftfullt; temmelig langt unna hvordan det må ha vært å oppleve Bauhaus på øredøvende volum i et konsertlokale. Dermed endte Rest In Peace: The Last Concert opp med å være mest for den dedikerte fansen. Andre bør sikre seg Press The Eject And Give Me The Tape fra 1983 først, og deretter konsertopptaket Gotham fra 1998.
For dedikerte fans og rockarkeologer var imidlertid utgivelsen verdt å ha. For det første inneholdt den hele konserten, det ordinære showet på disc 1, og alle ekstranummer på disc 2. Dessuten var dette den eneste offisielle muligheten til å høre mye av materialet fra Burning From The Inside i liveversjoner. Burning From The Inside kom som kjent ut bare to uker etter denne konserten, og lite av materialet fra plata ble tatt frem igjen i forbindelse med comebacket i 1998. På noen av låtene på Burning From The Inside var Murphys vokal fraværende. Denne kvelden på Hammersmith Palais sang han flere av disse sammen med Daniel Ash, inkludert Slice Of Life. Bauhaus gjorde også en versjon av David Lynchs In Heaven, som opprinnelig ble brukt i filmen Eraserhead, meg bekjent finnes det ingen andre innspillinger av denne perlen med Bauhaus.
Rating: 6/10