At The Gates – With Fear I Kiss the Burning Darkness (Peaceville cd, 1993)

1) Beyond Good and Evil; 2) Raped by the Light of Christ; 3) The Break of Autumn; 4) Non-Divine; 5) Primal Breath; 6) The Architects; 7) Stardrowned; 8) Blood of the Sunsets; 9) The Burning Darkness; 10) Ever-Opening Flower; 11) Through the Red    

Kun ti måneder etter debutalbumet var At The Gates klare med oppfølgeren. With Fear I Kiss the Burning Darkness ble spilt inn i april 1993 og utgitt måneden etter. Denne gangen produserte de selv, etter å ha vært misfornøyd med produsent Hans Halls innsats på debuten.

Vokalist Thomas Lindberg skrev tekstene. Det alt vesentligste av musikken ble skrevet av gitaristene Alf Svensson og Anders Björler. With Fear I Kiss the Burning Darkness ble Svenssons siste album med At The Gates. Det var et tap for gruppa. Hans ideer og tanker var sentrale i gruppas første år. Svensson etablerte prosjektet Oxiplegatz og syslet med illustrasjon av bøker og tatovering. Han var noe av en original.

With Fear I Kiss the Burning Darkness var et annet type beist enn debuten. Utrykket var strammet opp og inn, med færre odde inspirasjoner fra folkemusikk og annet. Plata var stram, mørk og kranglete i all sin intensitet og energi. Den var en voldsom, nesten voldelig utblåsning, en renselse av sjel og sinn for alt mulig slagg og elendighet. Denne lytteren satt rimelig utslitt tilbake etter tre kvarter med monsteret. Den hese intensiteten til vokalist Lindberg ga uttrykket en sjelden emosjonell karakter, langt dypere enn det meste innen sjangeren, der han nærmet seg hardcorens vokale estetikk. Hans særegne vokal passet godt til den gnurende death metalen og de mørke, syke tekstene.

Det var fortsatt spor av melodi og «tradisjonell» riffing i musikken. De tradisjonelle elementene stod i dyp kontrast til det vriene og angulære deathmetal stuket, men sammen ble det en intens helhet. With Fear I Kiss the Burning Darkness dyrket fortvilelsen og mørket, og plata står igjen som At The Gates vanskeligste album.

Produksjonen var tyngre denne gangen, noe som ga mer spark og gnist til gitarene. Samtidig var det noe strengt klaustrofobisk over lyden; en innadvendt, klam intensitet som sluret mot døra uten å komme ut. Produksjonen, sammen med de lite tilgjengelige låtene, gjorde With Fear I Kiss the Burning Darkness til et album det var sjeldent vanskelig å komme under huden på, og undertegnede har aldri lyktes å komme helt i mål med plata. Den er ikke vanskelig å like, men å virkelig elske, det er verre. Når det er sagt hører plata med hos alle med sans for ekstrem metal generelt og death metal spesielt. Og noen av låtene er formidable i seg selv; Raped By The Light Of Christ hadde noen av de feteste riffene noensinne. The Break Of Autumn det samme, og i tillegg et deilig, progressivt mellomspill. Progressiv metal kunne også anes i den syv minutter lange Primal Breath. Ofte kunne det gi mer igjen å plukke ut noen spor å kose seg med, i stedet for å utsette seg for den blytunge helheten.

Omslaget fortjente oppmerksomhet. Det var laget av ingen ringere enn Åke Hodell (1919 – 2000), en original av de sjeldne. Hodell var utdannet pilot, men skiftet helt retning etter en alvorlig ulykke. Han ble avantgardist på sin hals, med utrolige arbeider innen kunst, tekst-sound og skrift. Hans tidlige eksperimenter med stemme og lyd står godt ved siden av giganten Henri Chopin. At han var ansvarlig for omslaget på With Fear I Kiss The Burning Darkness sa mye om både Hodell og bandet.

Rating: 7/10