The Byrds – Turn! Turn! Turn! (Columbia LP, 1965)

1) Turn! Turn! Turn! (To Everything There Is A Season); 2) It Won’t Be Wrong; 3) Set You Free This Time; 4) Lay Down Your Weary Tune; 5) He Was A Friend Of Mine; 6) The World Turns All Around Her; 7) Satisfied Mind; 8) If You’re Gone; 9) The Times They Are A-Changin’; 10) Wait And See; 11) Oh! Susannah

I 1965 var The Byrds store popstjerner og noe av de kuleste amerikanske ungdommer kunne forestille seg. Gruppa figurerte i utallige magasiner og på toppen av listene. Musikken deres var umiddelbar og fengende, og den hadde utgangspunkt i «rotekte» amerikansk tradisjonsmusikk, som traff både amerikanere og europeere i hjertet. I tillegg var gutta i bandet kule; Beatlessveis, Crosbys kapper og ikke minst McGuinns solbriller var et klart brudd med de fleste ande artister av tiden, som gjerne var kledd opp i like dresser. Her var The Byrds med på å sette standard for de kommende årene, som de også var det rent musikalsk.

Innspillingen av Turn! Turn! Turn! startet opp like etter utgivelsen av debutalbumet i juni 1965, og plata forelå allerede i desember 1965, kun seks måneder etter debuten. Det var ikke et unikt tempo på denne tiden, men satte uansett store krav til konsentrasjon og rask musikalsk utvikling.

Turn! Turn! Turn! har ofte blitt omtalt som en blek kopi av debuten. Det var ingen tvil om at plata var skåret ut av samme stamme som Mr. Tambourine Man, men den står likevel godt på egne bein. Det skyldtes The Byrds unike lydbilde, deres evne til å plukke strøkne coverlåter, og ikke minst Gene Clarks evner som komponist. Selv om Clark ikke på noe vis var lederen i The Byrds, var han kanskje den aller viktigste bidragsyteren på de første albumene. McGuinn var nok lederen, men han ble utfordret av den egosentriske vriompeisen Crosby. Crosby var heller ikke flauere enn at han presset seg til å være rytmegitarist på bekostning av Gene Clark, som etter hvert måtte nøye seg med sang, harmonier og munnspill.

I likhet med debuten åpnet albumet med tittelsporet, som også denne gangen ble en nummer 1 hit i USA. Turn! Turn! Turn! var faktisk deres siste virkelige hit, med unntak av Eight Miles High, som gikk til 14. plass året etter.  Turn! Turn! Turn! var komponert av Pete Seeger, som hentet teksten fra Forkynneren (Book Of Ecclesiastes), en av 24 bøker i Tanakh, den hebraiske Bibelen. The Byrds gjorde sin versjon i samme spor som Mr. Tambourine Man, med himmelske harmonier, fengende folkrock med 12-strenggitar og et melankolsk, mutt drag over det hele. Resultatet var en klassiker.

Denne gangen nøyde de seg med to sanger av Bob Dylan. Både Lay Down Your Weary Tune og The Times They Are A-Changin ble omgjort til klassisk Byrds-folkrock. The Byrds hadde ikke problemer med å legge sjel og bumerke i sangene, som fikk en egen identitet i deres hender, noe som gjorde versjonene til gode supplement til Dylans originaler.

Linjene til folk- og tradisjonsmusikk ble holdt vedlike gjennom versjoner av de gamle, kjente sangene He Was A Friend Of Mine og Oh! Susannah. Særlig sistnevnte fikk en særegen behandling, der de løftet Stephen Fosters melodi fra det forrige århundre over i folkrock, dryppende av ironi og likevel med en ektefølt forståelse og beundring for tradisjonene.

Chris Hillman plukket frem countrylåten Satisfied Mind. Den hadde blitt gjort i mange versjoner, men var særlig kjent med Porter Wagoner. Dette var et av de første forsøkene gruppa gjorde på country, og allerede her kunne linjene frem mot deres countryrock-album noen år senere anes.

Roger McGuinn komponerte to sanger til Turn! Turn! Turn!, sammen med henholdsvis Harvey Gerst og David Crosby. I Won’t Be Wrong var en nyinnspilling av den eneste singelen gruppa ga ut under navnet Beefeaters i 1964, da med tittelen Don’t Be Long. Den nye versjonen var av en annen klasse en originalutgaven, både i spill og produksjon. Wait And See var den første Byrds sangen som var kreditert McGuinn/Crosby. Den var folkrock på det jevne, selv om harmoniene holdt sedvanlig standard.

McGuinns innsats måtte finne seg i å komme i skyggen av Gene Clarks tre fantastiske sanger. Set You Free This Time var en brennende ballade, en slags søster til Feel A Whole Lot Better fra debuten. Låten var et sprang frem for The Byrds, og den i særklasse beste egne komposisjonen de spilte inn på de to første platene. En evig melodi, vakkert arrangert og en Gene Clark som neppe sang bedre noen gang enn her. Her fantes oppskriften for Michael Stipes ballader med R.E.M.

If You’re Gone var en nok en kjærlighetsballade, like intens og sår som Set You Free This Time, og utrolig nok like sterk og vakker. Her skal McGuinn ha kredit for dronende, ragainspirert gitar, som skapte spenning og undring. En klassiker denne også selvsagt. Clark siste bidrag var den uptempo The World Turns All Around Her. Den holdt også god klasse, men var likevel en smule mer ordinær enn de to andre enorme høydepunktene. The World Turns All Around Her var «typisk» folkrock, og hadde ikke den enestående karakteren til de to andre sangene hans.

Turn! Turn! Turn! ble en kommersiell suksess for The Byrds, med 17. plass i USA og 11. plass i UK. Litt svakere enn debuten altså, men likevel det nest beste resultatet de skulle oppnå i løpet av karrieren.

Rating: 8,5/10