At The Gates – Terminal Spirit Disease (Peaceville cd, 1994)

1) The Swarm; 2) Terminal Spirit Disease; 3) And the World Returned; 4) Forever Blind; 5) The Fevered Circle; 6) The Beautiful Wound; 7) All Life Ends (Live); 8) The Burning Darkness (Live); 9) Kingdom Gone (Live)

At The Gates lot seg ikke stoppe av at gitarist Alf Svensson sa takk for seg. Han ble raskt erstattet av Martin Larsson. Larsson kom fra House Of Usher, som hadde utgitt en lovende singel i 1991, men som ikke kom lenger en det, utover et par demoinnspillinger.

At The Gates fortsatte å bygge en posisjon i metalmiljøer i Europa gjennom turnering. De hadde opprinnelig tenkt å følge opp With Fear I Kiss the Burning Darkness med en EP, men ble overtalt av Peaceville til å gi ut et album i stedet. Resultatet ble Terminal Spirit Disease, som bestod av seks nye studioinnspillinger, supplert med tre konsertopptak. Hele stasen var unnagjort på 35 minutter, og var i realiteten en EP med litt attåt. Uansett ble Terminal Spirit Disease et gjennombrudd.

Det var et mer tilgjengelig At The Gates som møtte lytteren denne gangen. Uten Alf Svennsons originale og vrange visjon ble det musikalske uttrykket mer strømlinjeformet og mer «tradisjonell», melodiøs death metal. Det angulære og klaustrofobiske uttrykket fra forgjengeren var så godt som borte, og var erstattet med tung, strømlinjeformet deathmetal- riffing. Larsson var mer av en tradisjonalist enn Svensson, noe som satte sitt preg på musikken.

Etter å ha produsert forgjengeren selv, fikk At The Gates denne gang hjelp av Fredrik Nordström. Nordström hadde kun et par produksjoner bak seg da han gikk i studio med At The Gates, men han skulle raskt slå seg opp som en av de store metalprodusentene. På hans klientliste står navn som In Flames, Dimmu Borgir, Opeth, Arch Enemey og en lang rekke andre. Nordström ga At The Gates en fet, «ren» lyd, med tilstrekkelig luft under vingene til at man kunne puste litt lettere enn under lytting til det innestengte, klamme beistet With Fear I Kiss The Burning Darkness. Det låt likevel ikke polert, kun tungt og fett. Samtidig kunne man tidvis savne de to første platenes originalitet og oppfinnsomhet, elementer som ble litt borte i de stramme låtene.

And The World Returned, en av de seks nye sangene, skilte seg særlig ut, og fremstod som et litt unødvendig mellomspill. Det var en akustisk vise for akustiske gitarer og cello, og brøt litt misforstått opp i den tunge metallen. De øvrige nye låtene holdt høy kvalitet, og pekte frem mot gruppas neste plate, Slaughter Of The Soul, og holdt seg til melodiøs death metal med den uforlignelige vokalisten Thomas Lindberg i front. Hans hese og intense sang var ikke blitt mindre effektiv, og var en klar og original markør for At The Gates. Særlig tittelsporet var en virkelig klassiker, med den beske Lindberg remjende over et sjeldent hissig komp og gitararbeid; klassisk melodiøs death metal av beste klasse. Forever Blind var også storveis, der gitarer ala Thin Lizzy kunne anes i det framifrå rabalderet.

De tre livekuttene var ikke mer enn hyggelig lytting, og fremstod som et litt unødvendig påheng til en EP som hadde stått utmerket på egne bein. Konsertopptakene var demokratisk hentet med en fra hver av de tre foregående utgivelsene. Som så ofte ellers var studioversjonene å foretrekke.

Rating: 7/10