At The Gates – Purgatory Unleashed: Live at Wacken (Earache cd, 2010)

1) Slaughter of the Soul; 2) Cold, 3) Terminal Spirit Disease; 4) Raped by the Light of Christ; 5) Under a Serpent Sun; Windows, 7) World of Lies; 8) The Burning Darkness; 9) The Swarm; 10) Forever Blind; 11)Nausea; 12) The Beautiful Wound; 13) Unto Others; 14) All Life Ends; 15) Need; 16) Blinded by Fear; 17) Suicide Nation; 18) Kingdom Gone

I 2008 kom var At The Gates tilbake, 12 år etter at de hadde gitt seg. Å gi seg på topp er ikke så dumt, spesielt ikke med tanke på ettermæle. Med Slaughter Of The Soul hadde At The Gates oppnådd legendestatus, og metalfans er trofaste, så da gruppa bestemte seg for å gjøre en serie konserter var forventingene store. Egentlig var turneen også ment å være et endelig farvel, men endelig er som kjent et relativt begrep i musikkverdenen, og gruppa skulle etter hvert også lage ny musikk.

Men først var det turne sommeren 2008, med opptredener på Wacken Open Air Festival, Roskilde og enkelte andre profilerte festivaler. Besetningen var den samme som på Slaughter Of The Soul. I 2010 ble konserten fra Wacken utgitt på cd og vinyl, under tittelen Purgatory Unleashed. Opptakene var også tilgjengelig som en del av dvd-utgivelsen Flames Of The End.

Låtmaterialet var tungt dominert av Slaughter Of The Soul og Terminal Spirit Disease. Med noen få unntak dro de gjennom alle låtene fra de to platene. Det var også plass til to spor fra hver av de to første albumene, og sågar ett fra debut Epen. Lindberg fortalte fra scenen at de hadde bestemt seg for å spille materialet fra alle sine utgivelser, så sagt så gjort.

Om ikke plata var som å tre inn i skjærsilden, var det et heftig At The Gates som dro som banket ut death metal av klassisk kaliber. Det låt harskt og fett, og vokalist Tomas Lindberg hadde fortsatt kraft i pipene. Det var åpenbart at medlemmene koste seg på scenen. Så var det likevel ingenting her som overgikk originalversjonene. At The Gates fremførte det alle meste av materialet svært tro mot originalene, og det var kanskje en smule mindre intenst enn da det begav seg på nittitallet, selv om det utvilsomt låt fett og opptakene var av god kvalitet.

Tomas Lindberg var overraskende pratsom mellom sangene. Dessverre var det ikke all verden han hadde å komme med, utover flere malplasserte hyllester til publikum som «all the beautiful people». Skravlingen brøt opp intensiteten i settet. Dette var jo death metal, og ikke no’ hippiegreier.

Purgatory Unleashed viste at det stod til liv, men før man går til innkjøp bør alle øvrige utgivelser stå i hylla.

Rating: 7/10