At The Gates – To Drink From The Night Itself (Century Media cd, 2018)

1) Der Widerstand; 2) To Drink from the Night Itself; 3) A Stare Bound in Stone; 4) Palace of Lepers; 5) Daggers of Black Haze; 6) The Chasm; 7) In Nameless Sleep; 8) The Colours of the Beast; 9) A Labyrinth of Tombs; 10) Seas of Starvation; 11) In Death They Shall Burn; 12) The Mirror Black

At The Gates comebackalbum fra 2014 var starten på en full revitalisering av gruppa. Selv om en så sentral musiker som Anders Björler valgte å slutte, fortsatte de sitt virke. Jonas Stålhammar kom inn som ny gitarist i 2017 og var med på innspillingen av To Drink From The Night Itself, som ble gjennomført i november og desember 2017. Han spilte også sammen med Tomas Lindberg i The Lurking Fear, som ga ut et album i 2017. Stålhammar hadde også et eget band, Bombs Of Hades, som hadde gitt ut fire album frem til 2016.

Med broder Anders ute av gruppa var det Jonas Björler som skrev alle låtene. Vokalist Lindberg skrev som vanlig tekstene. Denne gangen gikk de for en ny produsent, etter at Fredrik Nordström hadde produsert både forgjengeren og flere av utgivelsene på nittitallet. Engelskmannen Russ Russell hadde en solid cv, med band som Napalm Death, Dimmu Borgir, herlige The Wildhearts, brødrene Björlers band The Haunted, Amorphis og New Model Army på klientlisten.

Russell ga At The Gates et lydmessig spark bak, og sørget for at To Drink From The Night Itself fikk et tungt, rufsete og heftig lydbilde. Låtene var ikke særlig annerledes enn på forgjengerne. At The Gates oppholdt seg fortsatt i samme musikalske landskap som på Slaughter Of The Soul og At War With Reality. Det betød melodiøs death metal, med tidvis heftig rifforama fra Martin Larsson og Stålhammar, over en pottetett rytmeseksjon og en fortsatt harskt vital Lindberg i front. Stålhammar gjorde rett og sjel for seg, og savnet etter Anders Björler var overraskende nok marginalt.

Mangelen på fornyelse ble godt kompensert av friskere fraspark i lydbildet og flere virkelig sterke låter. Riktignok var ikke alle sporene like heftige, og tidvis var det en  opplevelse av at gruppa trådte på vel kjente stier, men helheten ble reddet av de sterkeste låtene som lå strødd utover plata. Det medførte at To Drink From The Night Itself var hyggelig lytting også som helhet og ikke kun som enkeltsporsfest.

Aller best var det gigantiske tittelsporet, en skarp drager som satte det hele i gang etter en kort instrumental intro. To Drink From The Night Itself hadde et durabelig drag og sjeldent fengende riff; her viste At The Gates seg frem som både muskuløst beske og fengende samtidig; en sann svir! Palace Of Lepers var nesten like heftig, selv om den lå svært tett opp til tittelsporet. Også Daggers Of Black Haze skilte seg ut, med en keyboardsintro og lavere tempo enn vanlig, der gruppa nærmet seg power metal, og igjen fikk vist frem sin særegne melodiøse åre.

Rating: 7,5/10