Bohren & der Club Of Gore – Sunset Mission (Wonder cd, 2000)

1) Prowler; 2) On Demon Wings; 3) Midnight Walker; 4) Street Tattoo; 5) Painless Steel; 6) Darkstalker; 7) Nightwolf; 8) Black City Skyline; 9) Dead End Angels

I 1996 forlot gitarist Reiner Henseleit Bohren. Han ble ikke erstattet av en ny gitarist. I stedet ble saksofonisten Christoph Clöser fra Køln nytt medlem i gruppa i 1997. Clöser spilte også piano og vibrafon, men det var saksofonen hans som virkelig skulle sette sitt preg på musikken. Med Clöser på plass startet kvartetten en omfattende turnevirksomhet, med etter hvert flere hundre konserter under beltet. Det skulle imidlertid gå helt til 2000 før det forelå et nytt album.

28. april i det første året i det nye årtusenet kunne interesserte endelig kose seg med ny musikk fra Bohren & der Club Of Gore. For de som hadde forventet seg mer stram minimalisme ala Midnight Radio må Sunset Mission ha vært en overraskelse. At gruppa skiftet fokus og stil var antageligvis det eneste fornuftige. De hadde klemt all saft ut av konseptene på Midnight Radio, og var klare for noe annet, noe mer. Og det lyktes de godt med. Sunset Mission viste frem et Bohren som et mer eller mindre rendyrket cooljazz orkester i sakte fart. Det var mulig å trekke linjene tilbake til de foregående albumene, særlig i musikkens tempo (eller mangel på sådan) og ikke minst i ånd og tematikk. Bohren visste hvordan man kunne skape tunge og detaljrike bilder ut av instrumentalmusikk, og den kunsten hadde gruppa videreutviklet.

Sunset Mission kunne ses på som en tematisk fortsettelse av Midnight Radio, om ikke en musikalsk en. Tematikk og stemninger hadde samme utgangspunkt og fokus; Bohren malte musikalske bilder av storbyen nattetid. Bildet på forsiden av omslaget og inne i gatefolden kunne vært hentet fra forgjengeren, med sine biler, tunneler, bygninger – alt i mørke eller i tidlig soloppgang. Baksiden av omslaget strammet imidlertid stemningen til; et bilde tatt gjennom et gitter, av skytevåpen, sabler og annet. Også låttitlene ga en følelse av fare, utrygghet og skummel storby; Prowler, On Demon Wings, Midnight Walker, Darkstalker, Nightwolf. Hva foregikk egentlig i denne byen?

Bohrens musikk ble ofte karakterisert som «doom jazz». Det var for så vidt ingen dårlig beskrivelse, selv om doom-elementet først og fremst kunne gjenkjennes i det seige tempoet og de mørke stemningene, og ikke i den musikalske forløsningen. Dessuten hadde Sunset Mission et smått truende drag over seg, all vakker musikk til tross.

De ni sporene tok seg god tid, og endte opp med en samlet spilletid på 73 minutter. Sunset Mission baserte seg på sakte vandrende bass, forsiktig perkusjon (gjerne visp), piano og store doser tenor saksofon. Clösers spill var fullt ut forankret i jazztradisjonen, og hadde ingen anspor av friblåsere som Arthur Doyle eller Borbotemagus; tenk heller Ben Webster og hans like. Dette seige, myke draget hvilte i tung inspirasjon fra filmmusikk – som musikk til bilder. Inspirasjonen fra Angelo Badalamenti hadde vært sterkt tilstede også tidligere, men aldri i slikt monn som på Sunset Mission. Plata var ekstraordinært filmatisk og atmosfærisk, der bildene formelig fløt forbi lytteren, om man konsentrerte seg om musikken. Tilsammen ble «doomånd», cooljazz og filmmusikk til et særpreget hele, der Bohren mer eller mindre etablerte en egen sjanger.

For å få fullt utbytte av Sunset Mission var det nødvendig med tålmodighet og gjentatt lytting. Låtene fremstod rimelig like ved første lytting, der det sirupseige kompet lå og vaket under saksofonen, uten at gjenkjennelige melodier dukket opp. Plata ble likevel aldri overdrevent seig eller monoman, og det tittet frem stemninger og musikalske løsninger etter hvert. Og da stod Sunset Mission frem som en original liten perle, en lise av en musikalsk nødhavn for trøtte ører, som selv i hvilemodus måtte ha litt motstand.

Rating: 8/10