Baroness – Red Album (Relapse LP, 2007)

1) Rays On Pinion; 2) The Birthing; 3) Isak; 4) Wailing Wintery Wind; 5) Cockroach En Fleur; 6) Wanderlust; 7) Aleph; 8) Teeth Of A Cogwheel; 9) O’Appalachia; 10) Grad

Baroness fulgte opp “First og Second” med split-LPen A Grey Sigh in a Flower Husk. Her delte de vinylplass med kraftlaget Unpersons. Unpersons var fra Savannah, Georgia, og delte også musikalsk nabolag med Baroness. Baroness bidrag bestod av to låter, med samlet spilletid på 18 minutter. Teiresias var et stykke knusende sludgemetal, som lukket Baroness første musikalske kapittel. Den tolv minutter lange Cavite åpnet døren til nye eventyr. Her var aggresjonen mer avdempet, uten at stemningen ble spesielt lys av den grunn. Gruppa straks seg ut i større grad enn tidligere, med lange instrumentale flak av progressivt inspirert metal, som så veltet over i mer typisk sludge. En større påvirkning fra postrock og tidlig heavy metal kunne også merkes.  A Grey Sigh in a Flower Husk var de siste innspillingene gruppa gjorde med gitarist Tim Loose. Han ble erstattet av Brian Blickle. Blickle skulle riktignok være med på kun ett album før han var ute av bandet, men kunne være stolt av sin innsats på den plata han fikk være med på. I 2008 ble han erstattet av Peter Adams, fra metalbandet Valkyrie.

Red ble utgitt på Relapse Records i september 2007, til gode kritikker. Baroness traff både heavy metal fans, tilhengere av klassisk rock og sågar de som likte musikk godt utenfor allfarvei. Gruppa hadde jobbet med plata fra mars 2007, også denne gangen med Phillip Cope fra Kylesa som produsent.

Red var et godt stykke unna de tidligere utgivelsene, både i form og innhold, selv om Baroness fortsatt var lett gjenkjennelig. Vokalist John Dyer Baizley bjeffende og ropende vokal var seg selv lik, og var et lett gjenkjennelig trekk ved Baroness. Musikalsk hadde gruppa imidlertid tatt store steg vekk fra den generiske sludgemetalen. Red var inspirert av indie/alternativ rock, progressiv metal, post-hardcore og ikke minst tradisjonell heavy metal. I bunn lå det fortsatt sludge-elementer, men denne gangen var musikken langt mer kompleks og foredlet enn tidligere. Til sammen utgjorde den komplekse stilforvirringen et sjeldent vellykket brygg.

Mer enn noe annet var Red et gitaralbum. Her var mange og lange instrumentale strekk, hvor gitarene lå i lag på lag, og tidvis i det klassiske tvilling-gitar attacket fra band som Thin Lizzy og Judas Priest. Gruppa klarte å kombinere det tunge med det nyskapende, samtidig som elementer fra siste tretti års gitarrock-historie ble kjærlig behandlet.

Rays On Pinion satt stemningen, der den sakte reiste seg fra bakken i et fengende gitarløp over fire minutter, før den hoiende Baizley tok plass bak mikrofonen. Her balanserte Baroness det umiddelbare, det kraftfulle og det elegante. Red etablerte gruppa som et av de definitive metalbandene i vår tid, og de fortjente en plass ved siden av andre storheter fra sørstatene, som Mastodon, Kylesa og Harvey Milk.

Red bestod av ti sanger som hang sammen; musikken stoppet aldri for å vente på neste låt. Her gikk sporene rett over i hverandre. Gitarer og sang hadde en takknemlig jobb, der de fløt på toppen av en supertett rytmeseksjon. Produksjonsverdiene var også løftet flere hakk ut over det gjengse sludgestuket. Det låt tungt, glassklart og romslig, uten å være i nærheten av glatt. Kan man si forfinet uten å misforstås? Stort uten å mene pompøst?

Red var full av livsbejaende, himmelstormende rockmusikk, med klare progressive anslag. Albumet var helt fritt for unødvendige øyeblikk. De lange instrumentale strekkene var et modig trekk, som lyktes fullt ut, ikke minst på grunn av gruppas relativt sett ferske melodiøse åre; Red var på kanten til nynnbar!

Red mikset inn milde, kontemplative øyeblikk i rocken sin, noe som bidro til spenningen i musikken, og også burde lokke til seg de som normalt holder seg strengt til den progressive rocken. Wailing Wintry Wind var kanskje det beste eksemplet på denne tilnærmingen. Den knallsterke rekken The Birthing – Isak – Wailing Wintry Wind var kanskje den beste inngangen til Reds hemmeligheter.

Rating: 8,5/10