Baroness – Yellow & Green (Relapse 2cd, 2012)

1) Yellow Theme; 2) Take My Bones Away; 3) March To The Sea; 4) Little Things; 5) Twinkler; 6) Cocainium; 7) Back Where I Belong; 8) Sea Lungs; 9) Eula; 10) Green Theme; 11) Board Up The House; 12) Foolsong; 13) Collapse; 14) Psalms Alive; 15) Stretchmarker; 16) The Line Between; 17) If I Forget Thee, Lowcountry

Baroness tredje album ble utgitt i juli 2012. Det var ingen liten pakke gruppa serverte. Yellow & Green var et dobbeltalbum, med 18 spor og samlet spilletid på 75 minutter. Også denne gangen var det farger som skulle markere innholdet. Det var imidlertid vanskelig å finne de store nyansene mellom Yellow og Green, selv om de platene var titulert med hver sin farge. Mer enn noe annet var Yellow & Green et helhetlig «verk», uten at det var snakk om et rendyrket konseptalbum. Når det er sagt var Yellow og Green speilbilder av hverandre; begge hadde ni låter, begge ble innledet med «themes» og hadde en tilnærmet felles dramaturgi. De to delene fungerte utmerket hver for seg, men fikk et ekstra løft om man lyttet til alt i samme moment.

Også denne gangen var det John Congleton som produserte, slik han gjorde på forgjengeren. Siden Blue var Baroness redusert til en trio, da bassist Summer Welsch hadde sluttet. Vokalist og rytmegitarist John Dyer Baizleystok ansvaret for bassingen. Han spilte også keyboards. Pete Adams var fortsatt med på gitar og Allen Blickle med på trommer.

Bak Yellow & Greens herlige omslag, som vanlig laget av Baizley, skjulte det seg en storartet musikalsk overraskelse. Yellow & Green var et stort, modig sprang ut i en tilnærmet ny musikalsk verden. Dobbeltalbumet viste frem en gruppe som hadde tatt store steg siden starten i 2003. Den tunge, intense sludgemetalen var mer eller mindre et tilbakelagt stadium. Her var det svært lite ropende vokal og blytunge gitaroverfall. Disse «ungdommelige» løsningene hadde de ristet av seg, til fordel for en sublim rockmusikk, som spredte sine vinger utover ulike sjangere.

Yellow & Green var en vellykket amalgam av hard rock, progrock, indierock og postrock, med anslag av neopsykedelia i miksen. Alt materialet var gjennomgående «dypt»; arrangementene var forseggjorte, der nyanser og små lekre detaljer ble avslørt ved gjentatt lytting. Låtene var mer enn noensinne basert på sterke melodier, og hadde tidvis anslag av popmusikalske løsninger; Yellow & Green fenget. Materialet holdt gjennomgående høy standard, faktisk forbløffende så. Man kjedet seg aldri som lytter. Metalhoder kunne muligens savne de eksplosive utblåsningene gruppa hadde skjemt bort fansen med, men Yellow & Green var mer en «tung» nok, bare med andre virkemidler enn tidligere.

Yellow & Green varierte mellom sanger i rocksetting og ambiente partier, hvor Baroness var langt inne i progland. Tidvis nærmet de seg band som Opeth og Katatonia, men med egne ambisjoner og nivå. Congletons innsats stod ikke tilbake for jobben han gjorde på Blue, og Yellow & Green var full av teksturer uten å bli rotete og «grå», og var lett i anslaget, samtidig som Baroness iboende tyngde var i behold. Yellow & Green låt mer enn noe annet forbløffende uanstrengt. De ambiente partiene var særdeles melodiøse og vakre uten å nærme seg det klisjefylt trivielle, og i rocklåtene passet gruppa på å holde tilstrekkelig tilbake til at nyanser og energi ble beholdt hele veien.

Baizleys vokal var også i sterk utvikling. Denne gangen sang han, i motsetning til tidligere utgivelsers metaltrofaste rop. Han avslørte en mer enn dugelig sangstemme, som kun sjeldent og antydningsvis hadde avslørt seg på tidligere plater. I følge Baizley var den «nye» stemmen like my en taktikk for overlevelse som noe annet; den brutale vokalen fra tidligere tider tok knekken på stemmebåndene, særlig i konsertsetting.

Renere og mer tradisjonell vokal stod ikke veien for at tunge tekster ble fremført med intensitet og glød. Baizley, som skrev alle tekstene, begynte å nærme seg middelalder. Han hadde fått en datter og var på god vei inn i den perioden i livet hvor man hadde behov for titte tilbake, samtidig som bevisstheten om at livet ikke varer evig begynner å gå opp for en. Tidvis var tekstene smått bibelske i sine metafysiske anslag, der Baizley satte opp landskap med angst, smerte og livslede. Han har uttalt at tekstene skal ses sammen med omslaget , som kan tolkes til å være en situasjon rett før eller rett etter en katastrofe. Det var tøffe saker, men tekstene stod godt til musikken; sammen bygde tekst og musikk et unikt univers.

Yellow & Green fikk velfortjent god mottagelse da den kom, og gruppa begynte også å markere seg på salgslistene. Albumet gikk til 30. plass i USA, og snek seg også inn på listene i mange andre land. Dessverre skulle Baroness oppleve en fryktelig ulykke bare en måned etter utgivelsen, da gruppas turnebuss kjørte av veien utenfor Bath i England. Både Baizley, Allen Blickle og den nye bassisten Matt Maggioni ble stygt skadet. Peter Adams slapp billigere fra det og ble raskt skrevet ut fra sykehuset. Det skulle så gå tre og et halvt år før gruppa var tilbake med nytt album.

Rating: 8,5/10