Banco Del Mutuo Soccorso – Buone Nozizie  (CBS LP, 1981)

1) Taxi; 2) Canzone D’Amore; 3) Si, Ma Si; 4) Buona Notte, Sogni D’Oro; 5) Baciami Alfredo; 6) Michele E Il Treno; 7) AM-FM; 8) Buone Notizie

Banco hvilte ikke sine nyervervede pop-laurbær og var raskt tilbake med et nytt album. 1981s bidrag til Banco-katalogen var faktisk enda svakere enn forgjengeren Urgentissimo!. Gruppa hadde åpenbart fått blod på tann, og nå var det kun pop som gjaldt, og da av den dansbare varianten.  De siste rester av gamle Banco var forlatt, og på Buone Nozizie veltet gruppa seg i dansepop med florlette, populistiske melodier. Alt var så åpenbart, gjennomsiktig og paddeflatt at det oppleves som om man hadde hørt sangene før man faktisk hadde hørt dem. Arrangementene ble tilført synthtung gloss, og det tøt ut inspirasjon fra datidens popmusikk og new wave, uten at Banco klarte å sette et preg på musikken som gjorde at det var noe for lytteren å henge seg fast i.

Det var  en uutholdelig lystighet over begivenhetene, som best kunne sammenlignes med den flaue bokslatteren på amerikanske sitcoms. Det var vanskelig å forstå at det var de samme kreftene som briljerte slik på syttitallet som hadde skrevet og fremført dette røret. Alle låtene var komponert av brødrene Nocenzi, med tekster av vokalist Giacomo og Vittioria Nocenzi. Det gjorde det hele enda mer forsmedelig at det ikke var vanskelig å forestille seg at Banco kunne produsert et kunstnerisk tilfredsstillende popalbum, om de hadde anstrengt seg, og ikke vært så voldsomt opptatt av å tilfredsstille omgivelsene.

Det var ikke å mye å si om de åtte låtene. Det meste gikk i samme leia. Det ble selvsagt musisert kompetent, og det låt ikke så aller verst, glossy produksjon til tross. Best ble det da de en sjelden gang dro til med litt fusion, som på den seks minutter lange Michele E Il Treno, som hadde en hektende avslutning. Den hektiske instrumentalen Am/Fm var også til å holde ut, kanskje nettopp fordi den var instrumental. For det var en plage å høre den fantastiske vokalisten Francesco Di Giacomo slite med dette materialet. Stemmen hans var det ingenting i veien med, men han tilla begivenhetene en så jublende stemning at resultatet ble latterlig.

Om man ikke har et voldsomt sug etter kjedelig, utdatert italiensk dansepop bør Bueno Nozizie glemmes.

Rating: 2/10