Baroness – Gold & Grey (Abraxan Hymns cd, 2019)

1) Front Toward Enemy; 2) I’m Already Gone; 3) Seasons; 4) Sevens (instrumental); 5) Tourniquet; 6) Anchor’s Lament (instrumental); 7) Throw Me an Anchor; 8) I’d Do Anything; 9) Blankets of Ash (instrumental); 10) Emmett – Radiating Light; 11) Cold-Blooded Angels; 12) Crooked Mile (instrumental); 13) Broken Halo; 14) Can Oscura (instrumental); 15) Borderlines; 16) Assault on East Falls (instrumental); 17) Pale Sun

Baroness femte studioalbum, Gold & Grey, ble utgitt sommeren 2019. Som sist ble albumet gitt ut på gruppas egne plateselskap, Arbraxan Hymns.  David Fridmann produserte, som sist. Omslaget var som vanlig laget av leder og mastermind John Dyer Baizley. Hans særegne kunst satte en ekstra spiss på begivenhetene, der et komplekst og mytisk kunstverk satte stemningen for og økte spenning i lytteropplevelsen.

Både bassist Nick Jost og trommeslager Sebastian Thompson kom med i Baroness før innspillingen av Purple i 2015, og var fortsatt på plass. Gitarist Pete Adams var imidlertid ute. Han ble erstattet av Gina Gleason. Gleason hadde bakgrunn fra Cirque du Soleil, av alle ting. Canadiske Cirque du Soleil var både verdens største sirkus ensemble og en stor promotor. I sistnevnte egenskap stod de blant annet bak «Michael Jackson: One», showet som gikk i mange år, fra 2013. Gleason hadde også spilt live med Smashing Pumpkins, Santana og Jello Biafra. Allsidig dame der altså, selv om hun kanskje ikke var det soleklare valget for Baroness. Baizley visste imidlertid åpenbart hva han gjorde da han ga henne jobben. Gleason var en utmerket gitarist, og tilførte også gruppa en ny dimensjon, gjennom sin koring og samsang med Baizley.

Der forgjengeren Purple var kontant og rett så bastant, var Gold & Grey en tilbakevending til Yellow & Greens storstilte musikalske palett. Baizley annonserte at Gold & Grey var det femte og siste albumet med farger i tittelen. Slik kunne albumet ses på som avslutningen på en musikalsk epoke. Han understreket at gruppa hadde gravd dypt i forbindelse med Gold & Grey, og virkelig ville ville vise verden hva de kunne. Dèt må det sies at gruppa lyktes med. Grey & Gold ble et imponerende album, hvor Baroness spilte på alle sine strenger og inspirasjoner.

Selv om det var lite igjen av den kontante metalen på Gold & Grey, betød ikke det at albumet manglet energi, tvert imot. Baroness valgte bare å la musikken få utløp gjennom andre uttrykk. Slik sett var Gold & Grey på mange vis altså søsteren til Yellow & Green, selv om de nøyde seg med 17 spor og en times spilletid denne gangen, mot søsterens 18 spor og 75 minutter.

Gold & Grey inneholdt 11 sanger og 6 instrumentaler. Instrumentalene var av det kortere slaget, og var unnagjort på mellom 40 sekunder og drøye 2 minutter. De fungerte som så pustepauser og bindeledd mellom de «ordinære» sangene, og bant albumet sammen til ett stort hele. Det hvilte en progressiv ånd over Gold & Grey, der Baroness med sin oppfinnsomhet, sterke låter og varierte arrangementer tok innersvingen på alt som var av neo-progressive band spesielt og de aller fleste rockeband generelt. Oppbygningen av albumet var sterkt beslektet med Yellow & Green, men den musikalske variasjonen var kanskje enda større denne gangen. Synthesizere og keyboards spilte en større rolle, uten at det påvirket lydbildet vesentlig.

Gold & Grey varierte fra det neddempede, akustiske i den vakre Emmet – Radiating Light, til Can-pastisj i instrumentalen Can Oscura og kraftpop i Borderlines. Nærmest forgjengeren kom åpningssporet Front Toward Enemy. Den var en liten skuffelse, og ga en litt matt følelse av at Baroness skulle nøye seg med å levere Purple del 2. Allerede i neste spor, I’m Already Gone, ble den bekymringen sendt ut vinduet, der Baroness rullet fett og svimlende gjennom en nydelig poplåt. Deretter fortsatte en fengende berg- og dal bane gjennom hele Baroness verktøykasse, med hissig progressiv, hard rock i Throw Me An Anchor, skurrende kunstpop i I’d Do Anything, temposkifter i Cold – Blooded Angels og mye mer. De seks instrumentalene må også honoreres, der ambiente, smule stemninger senket lytterens puls, uten at interessen ble borte på veien.

Gold & Grey ble av mange hyllet som gruppas beste album. Undertegnede holder en knapp på Yellow & Green og Blue, men Gold & Grey var også obligatorisk lytting for alle med interesse for rock.

Rating: 8,5/10