Brainticket – Voyage (Bellahon LP, 1982)

1) Voyage  (Part 1); 2) Voyage (Part 2)

Voyage inneholdt, som forgjengeren,  to lange improvisasjoner. På baksiden omslaget anga Brainticket at » We played the music of this album in the night of February 6th in our small studio. It was our first meeting after a long break. There were no arrangements, we just let the music flow out of our hands. we hope you like it».

På Rate Your Music ble musikken kategorisert som space rock, psychedelic rock, progressive rock, krautrock og progressive electronic. Voyage var et møte mellom elektronikk og akustiske instrumenter, med en drømmende, kontemplativ stemning. Her var det ingen ville freakouts eller atonale passasjer. Det var fire musikere med melodiøse årer som satte hverandre i stevne. De hadde alle et våkent øre for hvor medmusikantene ville, og musikken utviklet seg sakte og hektende over de to sidene. Fløyte var også denne gangen et midtpunkt på deler av stoffet,  særlig på side en. Vandroogenbroecks clavinet tok også stor plass, og dro musikken både fremover i tid og ut i verdensrommet. Det ga en ånd av spacerock over begivenhetene, selv om det var langt til Hawkwind. Voyage hadde ingenting med rock å gjøre. Barney Palm tok også for seg, og viste seg frem som noe av en perkusjonist, der han skapte uvanlige stemninger med diverse instrumenter.

Side to inneholdt også bruka av gamelan, noe som forsterket det etniske preget i musikken, en østlig stemning av ro og undring, som gjorde Voyage til beroligende og samtidig givende lytting. Voyage var en plate å slappe av til, samtidig som den ga en sliten hjerne passe motstand. Selv om omslaget sendte tankene i retning av new age, var musikken mer jordet og krevende enn mye som ble sluppet i den sjangeren, og Voyage unngikk den kitschy fallgropen new age ofte havnet i.

Voyage var hverken rock, jazz eller elektronisk musikk, men noe midt i mellom. Den «østlige» inspirasjonen og den store eksperimentviljen plasserte likevel Voyage i en krautrocktradisjon. Grupper som Agitation Free, Popul Vuh og Embryo hadde forsket i samme terreng. Voyage hadde mest til felles med Popul Vuhs mest utflytende verk, men en viss inspirasjon fra fusion (Embryo) var også merkbar. I tillegg kunne linjer fra Klaus Schulze og Deuters mest utflytende plater anes. Brainticket stod likevel igjen som noe for seg selv.

Voyages improvisasjoner plasserte seg i en en tradisjon av europeiske musikere med utferdstrang og nysgjerrighet på andre kultur. Så var ikke musikken like tiltrekkende over tid som de tre albumene gruppa ga ut på første halvdel av syttitallet, men det lå på mange vis i uttrykkets natur. Det er skrevet bøker om å det å utgi improvisasjoner på plata. Flere hevder at plater er unødvendig og unaturlig for slik musikk. Den blir skapt der og da og skal lyttes til der og da. Det er mulig å ha sympati med den oppfatningen, men hadde man fulgt den linjen hadde verden gått glipp av mye flott musikk.

Rating: 7/10