Brainticket – Alchemic Universe (Hologram cd, 2001)

1) Life’s Mirror; 2) Transformation of a Stream; 3) Within Venus; 4) Alchemic Universe; 5) Relics ‘N’ Roll; 6) The Subspace Between; 7) A Dreamer’s Reflection; 8) Time

Brainticket fulgte opp Adventure og Voyage med noen konserter. Vandroogenbroeck fikk med seg Willy Seefeldt, Hans Deyessenroth og Bruno Spoerri for opptredener i Zurich i 1983 og 1984, og i Tübingen i 1985. Den sveitsiske jazz- og elektronikamusikeren Spoerri var et interessant valg som medmusikant. Han hadde en stor og spennende egen katalog, som inneholdt spennende saker for de som var opptatt av library music og tilliggende herligheter. Undertegnede har dessverre ikke hørt opptak av denne besetningen (i den grad det i det hele tatt foreligger bootlegs av disse konsertene).

Selv om det var stille fra Brainticket helt frem til 2000, betød ikke det at Vandroogenbroeck lå på latsiden. Han ga ut mer enn 15 album mellom 1980 og 1993, hovedsakelig inneholdende nettopp liberary music, med andre ord opptak til bruk i reklame, film og tv. Jeg har ikke hørt alle disse albumene, men det jeg har hørt, og det som har vært av omtaler, tyder på at det var blandet kost, kvalitetsmessig. Ønsker man å dukke ned i mannens store solokatalog kan i hvert fall Biomechanoid og de to Meditations-albumene (alle tre fra 1980) trygt anbefales.

I 2000 kom det overraskende nok et flunkende nytt Brainticket album. Og jammen om ikke Vandroogenbroeck hadde fått med seg Carol Muriel på vokal igjen.  Hun gjorde dessverre lite av seg på Alchemic Universe, og nøyde seg stort sett med resitasjon av litt tekst her og der. Det var etter sigende også andre musikere involvert på plata, som bestod av så godt som helt elektronisk musikk. Det var lite som minnet om, eller trakk linjene til, det tidligere Brainticket. Lytteren ble servert en time med generisk elektronisk musikk av tiden. Her var det innslag av drum & bass, tecno, lounge-electronica og The Orbs spacetrylleri.

Vandroogenbroeck hadde åpenbart fulgt med på utviklingen innen elektronisk musikk. Dèt var det selvsagt ingenting i veien med, men Alchemic Universe bekreftet at det var en krevende øvelse å skape levende og interessant musikk ut av en skinnende maskinpark. Det var lite på albumet som hevet seg over det alminnelige. Det ble aldri håpløs lytting, men fremstod mest av alt som en øvelse i nye sjangere; en opplæring og tilvenning til nye musikalske univers. Slikt blir sjelden morsom lytting for andre enn de som faktisk lager musikken, og slik ble det også her. Det var ingenting på Alchemic Universe som gjorde albumet til nødvendig lytting, der plata kom til kort i konkurransen fra utallige yngre og mer oppfinnsomme utøvere.

Den lille spenningen som ble skapt dukket opp da musikken lot rytmene ligge og trakk seg mot det abstrakte, som i det lange tittelsporet, hvor musikken kunne minne om Tangerine Dreams mer utflytende øyeblikk. Noe av det samme var å finne i Relics ‘N’ Roll. Da ble det litt mer engasjerende lytting.

Rating: 4,5/10