The Kinks – Kinda Kinks (Pye LP, 1965)

1) Look For Me Baby; 2) Got My Feet On The Ground; 3) Nothin’ In The World Can Stop Me Worryin’ About That Girl; 4) Naggin’ Woman; 5) Wonder Where My Baby Is Tonight; 6) Tired Of Waiting For You; 7) Dancing In The Street; 8) Don’t Ever Change; 9) Come On Now; 10) So Long; 11) You Shouldn’t Be Sad; 12) Something Better Beginning

I mars 1965 slapp The Kinks sin andre LP, kun fem måneder etter debuten. I mellomtiden hadde de gitt ut den fenomenale singelen All Of The Day And All Of The Night, som fulgte opp suksessen til You Really Got Me, med 2. plass i UK og 7. plass i USA. I tillegg ble det gode listeplasseringer i Australia, Canada, Vest-Tyskland og Nederland.

Den suksessen skulle det selvsagt profitteres på, og The Kinks ble mer eller mindre dyttet inn i studio av Shel Talmy. Kinda Kinks ble spilt inn i løpet av tre uker og var ute i butikkene bare tre uker deretter. Kinda Kinks var snau – det hele var unnagjort på 27 minutter – og bar litt preg av hastverk. Ray Davies har gitt uttrykk for at det var det Kinksalbumet han var minst fornøyd med. Han skulle gjerne hatt mer tid til å utvikle både låtene og produksjonen. Det ble det ikke tid til, men disse aspektene skulle han virkelig ta tak i på senere plater. Til dels til fortvilelse for både bandmedlemmer og plateselskap.

Kinda Kinks var likevel ingen dårlig plate. Men det var heller ikke et gjennomarbeidet album, slik gruppa skulle produsere så mange av i de kommende årene. Kinda Kinks hadde noe av det samme uforløste og lett sammenraskede preget som også debutalbumet hadde, men var likevel et steg frem fra det første forsøket.

De var kun to coverlåter på Kinda Kinks, og hele ti originallåter fra Ray Davies, riktig nok med hjelp fra lillebror Dave på ett spor. Ray Davies hadde kommet opp med flere perler, selv om det også var skissepregede og uforløste sanger å finne. Han hadde heller ikke utviklet det viddet og den dybden i tekstene som skulle prege resten av karrieren hans.

Kinda Kinks viste et band i i musikalsk utvikling. De var på vei bort fra beat og rhytm & Blues og nærmet seg den særegne pop- og rockmusikken som dominerte deres kommende plater. Det var åpenbart en villet utvikling, og det skyldes sikkert både Ray Davies type låter og det faktum at Kinks aldri ble det helt store r&b bandet. Det siste ble bekreftet på versjonen av Naggin’ Woman, sunget av Dave Davies, som aldri lyktes med å ta av. Versjonen av Dancing In The Street var noe bedre, uten at heller den uunværlig. Ellers var det overvekt av rask beatpop, i låter som Look For Me Baby, Got My Feet On The Ground og Wonder Where My Baby Is Tonight. Disse fungerte greit, uten å inneha det særpreget som Kinks skulle utvikle på det neste platene.

De klassiske høydepunktene på Kinda Kinks var den akustiske folkrockeren Nothin’ In The World Can Stop Me Worryin’ About That Girl og singelen Tired Of Waiting For You. Nothin’ var en herlig blues, med lett melankolsk stemning og fin sang av Ray Davies. Her minnet han ikke så rent lite om gitarist og sanger Davey Graham, som var et stort navn i folk kretser på denne tiden. Graham gjorde blant annet et legendarisk album sammen med Shirley Collins. På den korte og uferdige So Long forsket Davies på det samme folk terrenget, uten å nå høydene til Nothin’.

Selv flotte Nothin’ kom i skyggen av Tired Of Wating For You. Tired var en åpenbaring av en låt; en sval, sårbar midttempovariant, som ga Kinks plass blant de store gruppene. Den la seg til rette mellom Beatles kontante poprock og Stones bluesbaserte, mørke uttrykk. Tired ble sluppet på singel i januar 1965 og gikk til 1. plass i UK og til 6. plass i USA. Den skulle vise seg å forbli The Kinks største hit i USA noensinne. Kinda Kinks nådde 3. plass i UK og 60. plass i USA.

The Kinks og Ray Davies opplevde en kreativ forløsning i 1965. All Of The Day And All Of The Night ble sluppet på singel før Kinda Kinks kom ut og ble ikke med på albumet. Det ble heller ikke de neste tre singlene gruppa slapp i 1965. Everybody’s Gonna Be Happy ble kom i mars 1965, kun to uker etter at Kinda Kinks kom ut(!). Den var ikke av Kinks sterkeste singler, og nådde bare 17. plass i UK og kom ikke på listene i USA. Bedre gikk det med oppfølgeren Set Me Free, med 9. plass i UK og 23. plass i USA. Set Me Free, som ble utgitt i slutten av mai 1965, var en nydelig låt i samme gate som Tired Of Waiting For You, med en sår Ray Davies, som ba om å slippe fri fra kjæresten.

See My Friends, den tredje singelen på fire måneder, kom ut i slutten av juni, og innebar en stor fornyelse for Kinks. For første gang nærmet de seg psykedelia, med vindskeiv indisk raga i bunn. Her var Kinks fire måneder tidligere ute enn The Beatles. See Me Friends handlet etter sigende om Davies storesøster Rene, som døde altfor ung. Singlene fortsatte å komme utover høsten 1965, og i november 1965 slapp The Kinks også et nytt album.

Rating: 6,5/10